Overgrep og Judas

Ethvert seksuelt overgrep på barn, ungdom eller voksne er forkastelig og uhyrlig. Ekstremt ille er det, dersom gjerningsmannen er en prest. Etter slike handlinger bør en prest kastes ut av prestestanden. Det er et slikt svik at en videre tjeneste må anses som umulig. Det kan ikke tolereres at ugjerningsmannen blir flyttet på og får en ny tjeneste et annet sted. Vedkommende må ganske enkelt bort.

I dagens evangelietekst i messen hørte vi innledningen til Judas Iskariots forræderi mot Jesus Kristus. I grunnen kan man forstå overgriperne som Judasskikkelser, som forråder Herren i offrene. I  Matteus 18 står det: Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.  Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.«

Så strengt vurderer Herren en som ikke tar imot et barn i hans navn. Ethvert overgrep på et barn, er å forkaste Herren. Alvorligere kan man ikke feile og det er spørsmål om ikke slike overgrep burde ha langt høyere foreldelsesfrist og langt høyere strafferamme i samfunnet enn det har i dag. I Kirken er forøvrig foreldelsesfristen meget høyere enn i samfunnet. Den skade som barnet påføres kan ikke aksepteres eller unnskyldes.

Oppdagelsene man gjør i dag, må føre til en fullstendig opprydning i Kirken og rutiner ved oppdagelse av slike tilfeller. Samtidig er det nødvendig med en strengere vurdering av kandidater til prestedømmet.

Det som er beklagelig i situasjonen, er at det på enkelte hold forsøkes å starte en sølibatsdiskusjon i Kirken, selv om det ikke er noen sammenheng mellom sølibat og overgrep. Antageligvis gjøres det for å lede oppmerksomheten bort fra overgriperne.

Mer enn noen gang er ekte bønn påkrevet. Dagene som ligger foran oss, bør leves som bot og soning for det grusomme er skjedd.