Oppmerksomme lesere av min blogg har nok lagt merke til at jeg ikke har lagt ut prekener etter de siste søndager. Det skyldes at jeg har feiret søndagsmessene for et få antall personer hvor jeg har valgt bare å dele noen tanker muntlig. Men intet skrevet.
I dag har jeg begynt min ferie og jeg sitter nå på Gardermoen og venter på videre fly. Nå kan jeg endelig reise til Argentina igjen og jeg kommer til å være der i tre uker. Da det fortsatt er en god del køer i Amsterdam, har jeg valgt en forbindelse som gir meg lengre opphold på flyplassen. I Amsterdam har jeg fem og en halv time mellom flyet fra Oslo og flyet til Buenos Aires istedet for de vanlige to timene. Jeg orker ikke stress når jeg skal ha ferie.
I Argentina er det nå forsommer så jeg ser frem til mer varme og sol enn det vi hadde i Bodø. Der var det en av de verste sommerne i manns minne med stort sett lave temperaturer og ofte regn. Nå som mørketiden nærmer seg i Tromsø blir det godt å få noen ekstra soldager. Den 27. november går solen ned for siste gang der, før den viser seg igjen i andre halvdel av januar neste år.
Dette er min første utenlandsreise siden januar 2020, så jeg har et av mine lengste sammenhengende opphold i Norge bak meg. Pandemien er skyld i dette. Det er nå godt at livet langt på vei er kommet i normalt gjenge igjen. Jeg er spent på hvordan det er i Argentina. De har også hevet restriksjonene, i det minste på innreise. Men for sikkerhets skyld har jeg med en god mengde munnbind. Mandag for to uker siden fikk jeg forøvrig dose nummer 4, denne gangen den nye versjonen av vaksinen. Jeg tenkte det var lurt å friske opp vaksinen før Argentina. Den forrige dosen fikk jeg i desember i fjor og jeg var smittet i februar. Da jeg har underliggende kronisk sykdom, fikk jeg dosen før fylte 65 år.
I Argentina får jeg nok en del tid for meg selv, da de jeg bor hos er i arbeid på dagtid. Om jeg har overskudd, kan det være at jeg kommer med andre temaer på bloggen.
P. Arne Marcos Blogg 