Kjære brødre og søstre,
denne gangen ønsker jeg å oppdatere dere på klimasituasjonen. Skjønt, det er viktig å være klar over at den er bare en av en mengde nåtidsproblemer. For et knapt år siden leste jeg David Wallace-Wells bok «The Uninhabitable Planet. A Story of the Future» som i mellomtiden er blitt oversatt til norsk med tittelen «Den ubeboelige planeten. En fortelling om fremtiden på jorden». Denne boken gir et meget bredt og godt bilde av hva nåtiden kan frembringe av problemer for fremtiden dersom vi turer frem videre som nå. Den er verdt å lese.
Grunnen til at jeg nå velger atter en gang å meddele noe om klima, er nyheten som kom i uken som gikk at januar 2020 var den varmeste januar globalt sett, som er målt. Og det til tross for at vi ikke har El-Niño fenomenet i Stillehavet for tiden. 2019 ble dessuten globalt det nest varmeste året siden målingene startet. I januar ble det bare i Norge satt varmerekorder på 100 steder. Igjen en indikasjon på at klimaforandringene ikke er fremtidige, men nåværende.
30. november i fjor offentliggjorde «Der Spiegel» en artikkel om forskeren James Black som i 1977 forutså klimaforandringene. Men han arbeidet i Exxon. Det viser seg at de store konsernene som arbeider med fossile brennstoff i flere tiår har visst om farene og at de så bevisst har villedet offentligheten. Dette har fortsatt ettervirkninger f.eks. blant dem som ser på seg selv som fornektere av den globale oppvarmingen. Til det er det kort å si at vitenskapen for lengst har offentliggjort at det ikke finnes noen naturlige prosesser i vår tid som forårsaker den aktuelle oppvarmingen, kun menneskelig aktivitet er årsak.
I midten av november ble det holdt sluttprosedyrene i en rettssak i USA. Staten New York er gått til sak mot Exxon fordi selskapet har villedet investorene om klimaforandringene. I et internt dokument fra 1982 hadde deres vitenskapsmenn stilt opp en prognose på forventet vekst i CO2-utslipp og den globale oppvarmingen som konsekvens. Denne er nesten helt eksakt dekkende med det som faktisk er skjedd.
Men overfor offentligheten sa Exxon noe helt annet. De arbeidet gjennom mediene for å så tvil om at brenningen av fossile råstoffer fører til oppvarming og diskreditere klimaforskningen. James Black hadde i 1977 meddelt at utslippene ville føre til en såkalt «super-interglacial», en sterk varmetid, som kan forekomme mellom istider. I interne dokumenter informerte han ledelsen i firmaet at det kunne bli varmere i dette århundret enn det har vært de siste 150.000 år. Han sammenlignet med Eem-interglacial-tiden for 120.000 år siden. Snart er det varmere enn den gang. Da stod havet 6-9 meter høyere enn i dag. Det han ikke visste den gangen, men som man vet nå, er at planeten vil bruke meget lengre tid på å trekke ut våre utslipp igjen om vi stopper dem helt. Det vil ta minst 100.000 år. Det er meget sannsynlig at vi allerede har sluppet ut så meget CO2 i atmosfæren at den neste istiden ikke vil finne sted.
Dessverre valgte Exxon å ikke lytte til sin egen forsker, men begynte å bruke millioner av dollar i PR-kampanjer for å så tvil om klimaforskningen. Det er dette som nå har ført dem for retten. Etterhvert er Exxon også blitt anklaget av California og mange byer forsøker å tvinge Exxon, BP, Chevron og Shell til å ta kostnadene for å beskytte kystlinjene. Disse fire firmaene og 16 andre står for en tredjedel av CO2 veksten i atmosfæren.
Når man tenker på hvordan myndigheter over store deler av verden har subsidiert disse ødeleggende firmaene, også i Norge, er det helt bare tragisk. Jeg mener at man bør få tilbakeført mange av subsidiene som alle firmaer globalt har fått som utvinner kull, olje og gass. Disse midler bør så reinvesteres i alternativ energiproduksjon.
P. Arne Marcos Blogg 