Johannes gir oss en dyptpløyende teologisk betraktning av Guds Sønns fødsel inn i vår virkelighet. Johannes kan gjøre det, fordi han hvilte sitt hode til Herrens bryst og lyttet til hans hjerte. Denne beskrivelsen viser til at Johannes har ervervet en dyp innsikt i hvem og hva Herren er som er uovertruffen.

Ord. Ordet er sentral i enhver kommunikasjon. Uten ord, ingen dialog. I samtalen, i møtet med den andre, finner vi mennesker til oss selv. Selvfølgelig finnes det også ordløse uttrykk, men likevel er det språk vi snakker om: f.eks. ansiktsuttrykk, kroppsholdning: alt blir en del av vår kommunikasjon, det er med på å gjøre oss til oss selv; til mennesker. Les mer «Preken: Første juledag» →

Formateringen er ikke så lett med WordPress. Men her er en oversikt over julens program i Mariakirken på Stabekk:

På norsk:

24. desember: Julaften kl. 13.00 familiemesse

kl. 15.00 familiemesse

kl. 23.00 julenattsmesse

25. desember: Første juledag kl. 11.00 høymesse

26. desember: Hellige Stefan kl. 11.00 sangmesse

27. desember: Hellige Johannes kl. 18.30 messe

28. desember: De uskyldige barn kl. 10.00 aftenmesse

29. desember: Den hellige familie kl. 11.00 høymesse

30. desember: Oktavdag kl. 18.30 messe Les mer «Julegudstjenester 2019» →

En tid etter at Jesus hadde blitt døpt og hadde begynt sitt virke, ble Johannes Døperen tatt til fange og satt i fengsel. I fengselets stillhet og lange dager, har han mulighet til å tenke og reflektere meget. Spesielt over det oppdrag han hadde fått om å rydde veien for den kommende herre.

Han hadde preket at Guds straffedom står for døren. Til folkemengden hadde han ropt ut: «hvert tre som ikke bærer god frukt, skal bli hugget ned og kastet på ilden». Endelig vil Messias komme og rense alt. Men denne Jesus fra Nasaret oppfører seg annerledes enn det han hadde forventet seg. Nå har han etterhvert fått høre meget om det denne Jesus fra Nasaret sier og gjør. Han begynner å tvile. Les mer «Preken: 3. søndag i advent år A» →

Kjære brødre og søstre,

advent er en mariansk tid hvor vi venter i en voksende glede på Frelserens fødsel. Vi kan forestille oss hvor stort det hele som skjer den unge Maria må ha vært for henne. Engelen Gabriel kommer med varsel om at hun skulle bli mor til Guds Sønn, at hun er utvalgt av Gud til å være Gudsføderske (theótokos). En forunderlig vis avgjørelse av Gud for at Sønnen skulle kunne fødes som et menneske i full betydning av ordet.

Menneskeheten var planlagt å skulle frelses ved at Gud selv i Sønnen skulle tre inn i den menneskelige naturen for å restaurere den. Slik én, Adam, hadde ført hele menneskeheten inn i synden gjennom sin ulydighet mot Gud, skulle én, Kristus, føre menneskeheten ut av synden gjennom sin lydighet til Faderen. Les mer «Maria – Søndagsbladet 081219» →

I denne søndagens og den neste søndagens evangelium, møter vi Johannes Døperen hos Matteus. Han holdt til ved elven Jordan, antageligvis i den sørlige delen før den renner inn i Dødehavet. Bare fra Jerusalem hadde folk en vei på over tre mil for å komme til ham. Veien gikk gjennom et tørt og varmt landskap. Man kan undres på hvorfor Johannes valgte et slikt sted.

For å forstå det, er det nødvendig å vite at Jordan spilte en spesiell rolle for jødene: eleven var et mektig tegn på håp og nytt liv. Gud gjorde store ting ved Jordan. Han helbredet syreren Naaman fra hans spedalskhet der (2 Kong 5,1-14), og det var der hvor Han tok profeten Elia opp i himmelen i en ildvogn med ildhester (2 Kong 2,1-11). Men fremfor alt var det her Gud ledet israelittene til å krysse Jordan som avslutning på den 40 år lange vandringen fra Egypt til det lovede land. Jordan representerer avslutningen i Eksodusfortellingen og oppfyllelsen av Guds plan om å føre Israel til Kanaans land. Les mer «Preken: 2. søndag i advent år A» →

Kjære brødre og søstre,

i det forrige Søndagsbladet hadde jeg noen tanker om el-biler. Men hvor mange er klar over at disse fantes allerede for lenge siden? Allerede i 1828 (!) oppfant ungarske Ányos Jedlik en tidlig elektrisk motor som han brukte til å bevege en liten modellbil. I 1834 laget en nederlansk professor Sibrandus Stratingh og hans assistent en elektrisk bil i en liten serie som ble drevet av batterier som ikke (!) kunne lades.

Utviklingen av stømdrevne kjøretøy gikk deretter over på skinnegående og det første elektriske lokomotiv ble laget i 1837 av skotten Robert Davidson. Det var batteridrevet. Her fortsatte utviklingen og bruken hele veien inn i vår tid, skjønt batterier brukes ikke i tog som i oppstarten. Les mer «El-biler – Søndagsbladet 011219» →

(Oppdatering: oljefyren er i gang igjen den 26.11. Dessuten har vi lært hvordan vi kan restarte den …)

Kjære brødre og søstre,

dessverre stanset oljefyren natt til lørdag. Slike ting skjer jo alltid i helgen når man ikke kan få service. Den kommer ikke før på mandag. Det er fortsatt 20 centimeter olje i tanken, men for sikkerhets skyld må tanken først fylles på mandag før en teknikker kan sette i gang fyren igjen.

I den forbindelse snakket jeg i går en del mer med servicelederen hos EnergiCo som har ansvaret for vårt fyringsanlegg. De er ganske oppgitt over myndighetenes frist for overgang fra fyringsolje til bioolje. Det viser seg nemlig at brennerne som må skiftes ut i alle oljefyrene som skal gå over til bioolje kom først på markedet for rundt ni måneder siden. Vi kunne altså ikke vært føre var og skiftet i fjor. Dessuten klarer de ikke å produsere nok for behovet. Les mer «Mer olje – Søndagsbladet 241119» →

Kjære brødre og søstre,

om kvelden den 17. november 1231, døde den hellige Elisabeth av Ungarn, bare 24 år gammel, og det fortelles at fra hennes legeme utgikk det en saliggjørende duft som hadde helbredende virkning. Hennes legeme ble lagt på lit de parade i hospitalet St. Frans i Marburg, og der ble hun bisatt den 19. november.

Svært snart etter Elisabeths død ble det meldt om mirakler som skjedde ved hennes grav i hospitalskirken, spesielt helbredelser. Etter forslag fra Konrad av Marburg og på pavelig ordre ble det holdt undersøkelser av dem som var blitt helbredet mellom august 1232 og januar 1235. Resultatene av disse undersøkelsene ble supplert med en kort biografi av helgenkandidaten, Konrads Summa vitae, som begrenser seg til en beskrivelse av hennes fem siste leveår, og sammen med vitnemål fra Elisabeths tjenerinner … Dette ble funnet å være tilstrekkelig til en rask helligkåring av Elisabeth. Allerede den 27. mai 1235, bare fire år etter hennes død, ble hun helligkåret av pave Gregor IX i Perugia. Svært snart etter hennes død dukket hagiografiske tekster opp over hele Tyskland, den mest berømte var Dietrich av Apoldas Vita sanctae Elisabeth (1289-97). Les mer «Elisabeth – Søndagsbladet 171119» →

Kjære brødre og søstre,

i går var det 30 år siden muren «falt» mellom Øst- og Vest-Tyskland. Den kvelden og natten befant jeg meg nettopp i Vest-Tyskland. Det var en nesten surrealistisk opplevelse. Jeg var på et fjorten dagers kurs i pastoralseminaret for vordende ordensprester i Osnabrück.

Muren ble laget bare et par år etter min fødsel og min generasjon var vokst opp med den kalde krigens virkelighet. Den spilte en rolle da jeg var i militæret 1977-78 hvor vi hadde beredskap halve troppen annenhver uke i Indre Troms. Skillet var synlig da halve klassen fra NTH dro til Leningrad i Sovjetunionen i 1981 i forbindelse med en lengre studietur i Finland. (På den tiden var Finnland blant de ledende i Europa i skipsproduksjon, så turen var meget relevant for oss skipsstudenter). Les mer «Adiós DDR – Søndagsbladet 101119» →

Saddukeerne trodde ikke på oppstandelsen fra de døde. De tilhørte en aristokratisk presteklasse. I sin lære bygget de utelukkende på Mosebøkene og der kunne de ikke finne noe skrevet om en oppstandelse. Derfor ville de nå prøve hva Jesus hadde å si til dette. Episoden skjedde i Jerusalem etter Jesu inntog, altså like før hans korsfestelse. De forskjellige grupper som hadde bygget opp en sterk motstand mot ham søkte etter en mulighet til å få ryddet ham av veien. De ville gjerne få tatt ham på en eller annen feil i troen eller læren.

Eksemplet de gir Jesus var teoretisk mulig den gangen. Saddukeerne synes nok de hadde tenkt ut et svært så utspekulert eksempel med de syv brødrene, kvinnen som ble enke gjentatte ganger og barnløsheten i hvert ekteskap. Les mer «Preken 32. Søndag i kirkeåret, år C» →