I denne trengselstiden vi nå opplever, dukker det opp forskjellige meninger og tanker om hva Gud gjør eller ikke gjør. Det er naturlig å gjøre seg tanker rundt Guds virke. Men vi må aldri glemme Guds suverenitet og frihet. Han har en oversikt over en helhet vi ikke ser og har.
Jeg tror det avgjørende i denne tiden er å ledsage situasjonen med bønn. Gud hører alle bønner uten at det dermed betyr at alle bønner oppfylles. Det er noe helt annet.
En viktig bønn i denne tiden vil være at Gud må opplyse forskere, medisinere, pleiere, myndigheter ved Den hellige Ånds kraft og virke for at de rette avgjørelser tas. Gud handler diskret og stille og gjerne gjennom Den hellige Ånd. Vi mennesker er oss ikke alltid bevisst dette guddommelige nærværet.
Når jeg møter noen som er syke, eller som skal legges inn for operasjon eller annet, anbefaler jeg alltid at de ikke bare ber for seg selv, men nettopp for alt personal som blir involvert. Særlig gjelder det leger som skal stille diagnoser og avgjøre relevante behandlinger og valg av riktige medisiner etc. Eller kirurger som skal foreta inngrep. Den hellige Ånd er Guds kraft i verden og be om Åndens bistand kan aldri være feil.
Samtidig har Guds sønn lært oss å be om at Guds vilje må skje. I denne tiden er det lurt å betrakte Herrens opphold og bønn i Getsemane og se hvordan han møter det som ligger foran ham. At vi befinner oss i denne trengselen oppunder Pasjonstiden og Den stille uke, kan i år gi oss en mulighet til en fordypning i de store mysterier rundt Herrens lidelse og død på en annen måte enn vi pleier. Og la oss håpe at oppstandelsesfesten åpner for en ny og dyp glede i vårt liv.
En liten bemerkning: den nest siste bønnen i Fader Vår, dreier seg nok ikke om fristelse, men om trengsel. Dette henger sammen med den forventede messianske trengsel som Kristi liv går opp mot. Vi ber Gud om å støtte oss i trengselen så vi ikke faller når alt synes mørkt rundt oss.
P. Arne Marcos Blogg 