Preken: Festen for Den hellige Treenighet

Når vi ønsker å tenke over vår Gud som en treenig Gud, som en Gud i tre personer, Fader, Sønn og hellig Ånd, er det mulig å velge forskjellige måter å gjøre det på. Utfordringen er alltid både å være i stand til å tenke over de enkelte personer og samtidig hele tiden holde tanken på én Gud ved like. På en måte vil alltid hele treenigheten være tilstede selv om vi enten ser på Faderen, Sønnen eller Den hellige Ånd. Vi kan ikke tenke oss Gud delt i tre, nei, det må være tre i en enhet i en helhet.

Dagens prefasjon formulerer dette på en god måte når den understreker at vi tror det samme om Faderen og om Sønnen og om Den hellige Ånd, ”uten noen forskjell”. Deretter sies det så vakkert: ”Vi bekjenner den sanne og evige Guddom, og tilber særpreget i deres personer, enheten i deres vesen, og jevnbyrdigheten i deres velde”.

Det er én Gud i tre personer. En og tre, det er som et spennende rom som utfolder seg foran vårt blikk i troen, et rom som er fylt til randen av kjærlighet og som flommer ut av seg selv og skaper for å hengi seg, for å skjenke kjærlighet. Uansett hva vi kunne si om hver av Guds personer, er de kjennetegnet gjennom en innbyrdes kjærlighet som overgår våre forestillinger om kjærlighet. En kjærlighet som pulserer og lever uten å ta slutt og som ønsker å dele og meddele seg.

Faderen som fra evighet av føder Sønnen og som strømmer ut Ånden før enhver skapelse. Gud i seg selv evig fullkommen skaper alt utenfor seg selv i kjærlighet for å kunne gi videre sin kjærlighet.

Den første lesningen fra Ordspråkene beskriver Visdommen på en måte om kan passe på Den hellige Ånds virke i skaperverket. Visdommen, denne kanskje største av Åndens gaver, som kong Salomo bad om, og som fører mennesket nær Guds vesen. Som kristne bør vi alltid be om å få vokse i visdom og innsikt, slik at vi blir bedre instrumenter for Guds virke i vår verden.

Paulus har forstått at Den hellige Ånd bringer oss Guds kjærlighet i våre hjerter, som vi kan forstå som en side ved visdommen. Visdom og kjærlighet utgjør en enhet. Dette knytter Paulus sammen med hvordan trengsler kan øke standhaftigheten i de troende. Prøvelser og trengsler kan vi i troen se på som måter Gud i sin kjærlighet underviser oss for at vi skal vokse i tro, håp og kjærlighet. De tre egenskaper som Den hellige Ånd styrker i oss og som gjør at vi ikke behøver å frykte trengslene, men kan gå gjennom dem til nye rom i visdom og kjærlighet som ligger foran oss.

I evangeliet forteller Herren disiplene hvordan de ved Den hellige Ånds virke vil hjelpe dem til å forstå Sannheten som ligger i hans frelseshandling gjennom lidelse, kors og død til oppstandelsens herlighet. Den hellige Ånd er Kirkens fremste lærer og leder henne gjennom århundrene til en stadig dypere og klarere forståelse av de mysterier Gud har åpenbart ved Sønnen. Ånden forkynner av det som er Sønnens og som han eier med Faderen. Faderen og Sønnen er ett i Den hellige Ånd.

Det en enhet i kjærlighet og som er en kjærlighet til menneskene som vil liv, miskunn, nåde, tilgivelse, evighet. Gjennom Kirken rører Gud de troendes hjerter og fyller dem med Guds kjærlighet. En kjærlighet vi bare kan motta og søke å besvare etter beste evne ved det livet som er oss gitt.

Den hellige treenighet, så fjern og dog så nær. I vårt hjerte møtes himmel og jord gjennom sakramentene. La oss i dag be Den hellige Ånd om å omskape våre hjerter, så de blir stadig mer i enhet med den kjærlighet Gud skjenker oss og at gjør det mulig for oss å elske stadig mer i og med Guds kjærlighet.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s