Kristi Legeme og Blod er den treenige Guds gave til Kirken. I følge Johannesevangeliet understreker Herren at den som spiser hans legeme og drikker hans blod, vil ha evig liv. Det evige livet er den største gave som kan gis og forteller oss at Gud skjenker oss noe som både sprenger rammene for vår menneskelige eksistens og åpner den for Guds virkelighet. Gud er evig og Han åpner evigheten for menneskene som nå befinner seg innenfor tidens og rommets rammer.
De femtusen som mettes med de fem brødene og to fiskene i evangeliet opplever et under som peker frem mot eukaristien. Herren løfter blikket mot himmelen til Faderen, som har gitt ham makt til å bruke himmelens velsignelse i skaperverket. Han bryter så brødet og ved det begynner den vidunderlige utbredelsen av brødet og fiskene. Guds opphever det skaptes begrensning og lar det økes tallmessig så alle ikke bare blir mette, men det oppstår et generøst og rikt overskudd som blir samlet i tolv kurver. Tolv – de tolv apostler – Kirkens fundament.
Etter Herrens død og oppstandelse får Kirken lov til å feire eukaristi for at de gaver vi bærer frem, brød og vin, kan forvandles transsubstansielt til Kristis Legeme og Blod. Det er Den hellige Ånd som bevirker dette i Kirken som er Hans virkes rom. Brødets og vinens vesen forvandles til Kristi Legeme og Blod ved Guds kjærlighet.
Paulus gjengir innsettelsen av eukaristien på en knapp måte i den andre lesningen. Men i de få ordene ligger fylden av Guds dype hengivelse i kjærlighet.
I eukaristien åpnes en uendelig kilde som aldri går tom. Paulus gjengir hva han har hørt av apostlene. Han var ikke til stede selv og våger ikke å legge til noen egne ord til den overleverte beretningen.
Sammenhengen med natten da Herren ble forrådt, er vesentlig. Det er Faderen som utleverer Sønnen til korsfestelsen for menneskene og inn i eukaristien for menneskene. Det er Herrens ”pro nobis”, ”for oss”. Det er derfor Herren fremsa takksigelsen: at Faderen gjør det som Sønnen selv får være med på å gjøre og som Den hellige Ånd kommer til å virkeliggjøre uten ende. Det er Treenigheten som er den handlende.
Det brutte brødet, som han selv er, deler han ikke bare ut; nei han gir dem som mottar det, oppdraget og makten til å gi seg hen slik han selv gjorde det. Derfor skal vi feire eukaristi til minne om ham slik at gaven vi får ikke blir til fortid som man tenker tilbake på, men som et stadig nytt nærvær hvor man retter blikket til Faderen med takk og i Sønnens navn bryter brødet og spiser det gjennom Den hellige Ånds virke.
Å bryte det eukaristiske brødet kan ikke skilles fra Herrens død på korset, hvor hans liv ble brutt. Derfor er hver eukaristi en forkynnelse av Herrens død for oss.
Paulus nevner ikke oppstandelsen fordi den er innesluttet i det faktum at Herrens død bare kan bli nærværende dersom hans død allerede var en hendelse i den høyeste kjærlighetens liv. Bare oppstandelsen gjør eukaristien mulig.
Gjennom de eukaristiske gaver mottar vi Guds kjærlighet på en konkret måte hver gang. Det er mer enn et åndelig møte mellom Herren og oss. Ved å spise Herrens legeme inkorporerer vi Herren i vårt legeme. Dette er med på å forvandle oss innenfra, det er med på å aktualisere at vi døde og oppstod med Kristus i dåpen. Herrens legeme og blod er det mest verdifulle eller egentlig det eneste verdifulle som finnes, fordi det er det eneste som gir evig liv.
Alt vårt blir for intet å regne holdt opp mot Herrens Legeme og Blod. Derfor feirer Kirken Herrens Legeme og Blod med en egen fest i Kirken. Ja, Herrens Legeme og Blod er Kirkens viktigste oppgave. Kirken er til for eukaristien, eukaristien er til for Kirken. Begge er dypt forbundet i en enhet.
Kirken er stedet hvor vi møter Herren i hans Legeme og Blod. Hans Legeme og Blod er i sannhet livets brød og livets vann som er kommet fra himmelen. I kommunionen mottar vi næring fra himmelen, blir vi møtt av himmelen.
Kommunionen blir oss gitt for å sende oss ut og være Kristi vitner ved vårt liv. Gud ønsker å samle alle mennesker gjennom Kirken. La oss derfor møte og motta Kristi Legeme i denne betydningen.
P. Arne Marcos Blogg 