Nylig avsluttet jeg lesningen av en videre biografi om pave Benedikt XVI, skrevet før Peter Seewalds biografi. Denne er skrevet av Elio Guerreiro og har tittelen «Benedikt XVI. Die Biographie». Originalen er på italiensk og ble utgitt i 2016. Jeg har lest den tyske oversettelsen som kom ut i 2018 hos Herder Verlag. Pave Frans har skrevet forordet og boken har til slutt et kort intervju med pave Benedikt. Boken er tilegnet Guerreiros lærere: Hans Urs von Balthasar, Henri de Lubac og Joseph Ratzinger. Tre av de 20. århundrets viktigste og beste teologer. Boken er på 653 sider, litt over halvparten av Seewalds biografi i sideantall. Selve innholdet er på 587 sider, da det følger fotnoter og et personregister. I mellom disse to siste delene er det en oversikt over Joseph Ratzingers samlede skrifter som ennå befinner seg i utgivelser. Da jeg samler dette, er det fint å få se hva det er som ennå kommer til å komme ut.
Elio Guerreiro er født i 1948 i Italia og er utdannet teolog, filosof og historikker. Han er også vært lenge direktør for tidsskriftet Communio, som er grunnlagt av bl.a. Hans Urs von Balthasar og Joseph Ratzinger. Han er også ansvarlig for Jaca Book og Edizioni San Paolo og har skrevet mange bøker. Biografien om Benedikt XVI er også gitt ut på engelsk av Ignatius Press med tittelen «Benedict XVI: His Life and Thought». Den skal være tilgjengelig i Norge.
Man kan spørre selvfølgelig spørre seg om det er nødvendig å lese to biografier om samme person. Det er første gang jeg har gjort det om man ser bort fra de fire antikke biografiene (et tema jeg kommer tilbake til i bloggen) om Jesus fra Nasaret i Det nye Testamentet. Disse er jo adskillige kortere. Men det interessante er at selv om Seewald og Guerreiro skriver om den samme personen, utfyller biografiene hverandre likevel på en god måte. Det skyldes nok de to forfatternes ulike bakgrunner. Seewald er journalist mens Guerreiro er teolog. Ratzingers livsløp er selvfølgelig den samme. Men Guerreiro bruker meget mer plass på innholdet i Ratzinger/Benedikts teologiske og innholdsmessige arbeid. Det refereres fra dokumenter, taler og prekener. Dessuten gir teologen oss ofte teologiske vurderinger av Ratzinger/Benedikts teologiske tanker. Viktig er hans gjennomgang av Benedikts bøker om Jesus fra Nasaret og hans encyklikaer. Leseren får en god oversikt over Ratzinger/Benedikts store bidrag til den moderne teologien.
Videre blir det også i denne boken tydelig hvor stor rolle Ratzinger spilte i utformingen av noen av de viktigste dokumentene fra Det annet Vatikankonsil. Det er tragisk at mange etter konsilet ikke har satt seg inn i selve dokumentene, men mener å følge «konsilets ånd» som Guerreiro klart avviser som feil tenkt. Ratzinger beklaget allerede så tidlig som sent sekstitall at mange ikke leste konsilets dokumenter, men mente å vite hva konsilet ville. Han forstod tidlig hvordan konsilet ble misbrukt av liberale krefter til å ville «reformere» Kirken til noe annet enn det Hun er. Atter en gang er det å understreke Benedikts krav om kontinuitetens hermeneutikk. Bare slik kan konsilet forstås korrekt katolsk og få den plassen det fortjener.
Om man leser begge bøkene av Guerreiro og Seewald, eller bare en av dem, så gir begge et godt innblikk i den dype og store teologien til Josef Ratzinger/Benedikt. I begge kommer det også frem hvor høyt pave Frans verdsetter pave Benedikt og deres gode og broderlige relasjon.
P. Arne Marcos Blogg 