I fjernsynets og magasinenes mange reklamer får vi som regel vist dynamiske, aktive, sunne, slanke, unge og vitale mennesker. Det er de som teller, det er dem man kan satse på. De vi nesten aldri får se, er de handikappede, de syke og svake, hvis skikkelser og ansikter ikke ser ut til å egne seg for formidling.
I dagens andre lesning hører vi at apostelen Paulus ikke presenterer seg som dynamisk og aktiv. Nei, tvertimot! Han snakker om sin avmakt og svakhet, om mishandlinger, nød og forfølgelser og en mengde trengsler. Paulus, som har latt seg bevege av Kristi budskap og som gjennom flere misjonsreiser i datidens verden kom helt til Roma, er ikke bare en vinner: “ … har jeg fått en torn som står meg i kroppen, – et Satans sendebud som skal slå meg i ansiktet, så jeg ikke skal bli for stor på det.” Hvordan han omgås dette, viser han oss med ordene: “hver gang jeg står maktesløs, da er jeg nettopp sterk!”
Hva Paulus mener med tornen i kroppen, vet vi ikke, men høyst sannsynlig er han plaget av en sykdom. Sykdom er en del av livet vi er mer eller mindre fortrolige med. Sykdom kan gjøre hjelpeløs, svak og maktesløs, spesielt dersom man føler seg elendig over en lengre tid. Og den som blir brakt til sykehuset føler seg ofte utlevert. Man må forlate de trygge omgivelsene i hjemmet og kanskje dele rom med helt fremmede mennesker. Man vet ikke om man blir frisk igjen, eller hvordan det vil gå videre. Kanskje forblir et handikap ….
Den som er syk, merker lett livets grenser. I det menneskelige samfunn mister man anseelse, fordi man er ofte bare verdt det man aktivt yter. Hvor ofte blir ikke de alvorlig syke, de gamle, de svake og skrøpelige avskrevet og skjøvet vekk. I et ytelses- og konsumsamfunn vet man ikke hva man skal med dem.
Men det å være syk er ikke bare noe negativt. Det kan også ha positive sider. André Gide, en fransk forfatter, sa en gang: “Sykdommer er nøkler som åpner visse dører. Det finnes dører som bare kan åpnes gjennom sykdom. Den som ikke har vært syk og som bare har hatt en sterk helse, kan ikke utvikle seg helt menneskelig, like lite som den som aldri har reist noe sted”.
I sykdom man kan få ny og dypere innsikt i det menneskelige livet. Man kan lære å forstå at livet er endelig og skrøpelig. Man får livserfaring. Man kan få en ny innstilling til sine medmennesker, særlig når også deres liv er formørket av sykdom og nød. Man blir mer fintfølende, kan bli medfølende og medlidende. De merker at andre kan ha det enda verre enn dem selv. De begynner å ta hver dag som en gave og leve dagene mer bevisst.
Apostelen Paulus opplevde ikke sin sykdom og svakhet på en negativ måte. I livets mange tilskiftelser, utfordringer og trengsler fant han en vei til mysteriet ved Kristi kors.
Korset er et svakhetens tegn. Den som henrettes på korset er virkelig ved veis ende, han dør som en forbryter, forlatt av Gud og menneskene. Kristus led gjennom alt dette til det ytterste. Og likevel er korset for ham blitt tegnet på seier, da han etter døden ble oppvekket og opphøyet av Gud.
Paulus kjenner dette kors- og oppstandelses mysterium når han skriver: “for hver gang jeg står maktesløs, da er jeg nettopp sterk!” Korset er for ham blitt til tegn på frelse og håp, et tegn på at Gud har beseiret døden. “Jeg har fått en torn som står meg i kroppen”, skriver han. Det er det såre punktet i livet hans som gjør ham syk og som han lider under; noe som han ikke har kontroll på. Kanskje har vi også et slikt ømt punkt i vårt liv. Det kan være en uhelbredelig sykdom, et sterk handikap psykisk eller fysisk, en svakhet i karakteren osv.
Det behøver ikke å føre oss til fortvilelse, fordi det lar oss be på en ærlig måte: “Jeg står foran deg med tomme hender, Herre. Fremmed er for meg dine veier, Herre. Mitt liv overmannes av tvil, mine grenser holder meg fast. Men si du Ordet som trøster og befrir og som fører inn i din store fred.”
I avmakt og svakhet finner vi ofte mer nærhet og forbindelse til Gud enn i kraft, makt og sunnhet.
Kanskje aner vi noe av Pauli indre kamp når han sier: “Tre ganger har jeg bedt Herren om å få slippe av med ham. Men han har sagt: ‘Min nåde er nok for deg; for det er gjennom avmakt at min kraft utfolder sin fulle styrke’”.
P. Arne Marcos Blogg 