For fem år siden besluttet jeg å leve uten fjernsyn i boligen, en beslutning som har vært positiv for mitt liv. Dersom jeg ikke husker feil, har fjernsynet hatt en plass i mitt liv siden 1964. Novisiatet i klosteret var inntil for fem år siden, det året jeg så minst fjernsyn. Ikke det at jeg egentlig har sett så meget fjernsyn i årenes løp. Men faren ved å slå på fjernsynet om aftenen og bli sittende å se for lenge, eller å skifte kanalker, er der. Ved å droppe fjernsynet helt, har jeg funnet mer tid til lesning og til å lytte til musikk. Er det noe jeg gjerne skulle ha sett, gir internett meg ofte muligheten til det.
Noe av det som irriterte meg med fjernsyn, var at mange kanaler viser reklame til tross for at man må betale for de samme. Ofte er lydnivået på reklamer høyere enn ellers og er derfor forstyrrende for opplevelsen. Interessant nok leste jeg i en bok av Philip K. Dick fra 1955 at man den gangen også klaget over at lydnivået på reklamene er for høy.
På internett unngår jeg meget av reklamen ved å bruke en flash-blokkerer. Ikke dét at jeg pleier å klikke på reklamen, men reklamen ødelegger layouten og forstyrrer lesningen av innholdet.
Ønsker jeg å se en film, velger jeg DVD eller streaming på computeren. Filmer er sjelden av en slik kvalitet at det er verdt å se dem mer enn en eller to ganger. Musikk derimot kan høres mange ganger og jeg setter derfor mest pris på å sitte og lytte til musikk. Det er dessuten langt mer avslappende enn å se fjernsyn.
P. Arne Marcos Blogg 