I 2001, det siste året jeg arbeidet i Argentina, hadde jeg ansvaret for en menighet i Villa Carlos Gardel utenfor Buenos Aires. Menigheten heter «Asuncion de Maria», Marias opptagelse. En villa er et område som er langt fattigere enn et barrio. Ofte er terskelen for kriminell virksomhet langt lavere i villaene enn andre steder. Carlos Gardel ligger ved hospital Posadas like vest for hovedstadens bygrense og man regner med at rundt 15.000 bor innenfor området.
Da jeg ledsaget menigheten var situasjonen såpass farlig at messene på søndag ble holdt allerede kl. 09.00 om morgen, da de troende ønsket å være hjemme før bandene etc. våknet opp. Selv gikk jeg alltid inn i villaen med ledsagelse. I ukens løp var jeg der gjerne et par ganger til. Men jeg bodde utenfor i et av ordenens hus.
I årene som er gått siden jeg dro fra Argentina har tingene heldigvis utviklet seg til det bedre. De politiske ansvarlige for Morón har hatt en sosialdemokratisk innstilling og har hele tiden arbeidet for å bedre forholdene for menneskene i kommunen. Den nåværende regjeringen er dessuten av samme politiske innstilling og begynte for noen år siden å forbedre boforholdene i villaene i Buenos Aires og andre steder i landet.
Carlos Gardel har vært sammensatt av blokker og småhus. Husene var selvbygget og svært små. Mellom husene var det mer stier enn veier. Blokkene derimot ser så slitne ut at de er som tatt ut av en apokalyptisk science fiction film. De senere årene har fornyelsesprosjektet i første omgang bestått i å bytte ut de primitive husene med ordentlige hus. Da jeg var der i går, så jeg at det nå bare er en håndfull hus igjen å bygge i Carlos Gardel. Det er blitt bygget flere hundre hus. Nå har man også begynt å arbeide med blokkene, i første omgang med nye trappeoppganger som er ute mellom blokkene og alle har fått ny vannforsyning. Etterhvert skal de nok bli fornyet på andre områder.

For rundt seks år siden fikk menigheten en egen prest, p. Rodrigo Vega, som har valgt å bo i villaen. De første årene bodde han i to små rom ved siden av hallen som ble brukt som kapell, men de siste par årene har han bodd i en leilighet i en blokk nær kapellet. Folk i villaen setter pris på at han har valgt å leve iblant dem.

Hver gang jeg er i Argentina besøker jeg Carlos Gardel og p. Rodrigo. Hvis mulig forsøker jeg å kunne feire en søndagsmesse med menigheten. Men i år går det ikke. Til gjengjeld fikk jeg feiret messen der i går aftes. Det ble et gledelig gjensyn med en del av dem som arbeidet med meg da jeg var der.
P. Rodrigo og jeg får alltid tid til en samtale. Det hyggelige er at hvert år kan han informere meg om forbedringer for menneskene i villaen. Også virksomheten i kapellet har hele tiden vært i en positiv utvikling. Høydepunktet er at de nå har fått et eget riktig kapell, ikke bare en sportshall som har vært innredet som et kapell. Det nye kapellet ble ferdig i år i mars og ble velsignet av Moróns biskop. Kapellet hadde vært helt fullt og det hadde stått helt tykt med mennesker utenfor kapellet. Hele villaen er stolt over at de har fått et så flott og vakkert kapell. For meg var derfor gleden spesiell stor å få lov til å feire messen i det nydelige kirkerommet.


Kirkerommet er tegnet som en likesidet åttekant med et tak som skrår oppover mot midten. Rommet er murt, mens taket består av tre med bølgeblikk på oversiden. Rommet virker meget harmonisk og døråpninger og nisjer er avsluttet med buer. Alteret står midt i rommet og benkene ved fire av sidene. Dessuten er det benk langs veggene. Tilsammen er det rundt 200 sitteplasser.


Alle er stolt av den fine kirken og er med på å holde stedet pent. Den gamle hallen er for tiden tom, men kan brukes til forskjellige aktiviteter i menigheten. Det er nemlig meget som skjer der i løpet av uken. Siden krisetiden i 2001/2002 har menigheten bl.a. en mattjeneste. I dag er det rundt 100 som kommer og får middag midt på dagen, mens om ettermiddagen er det rundt 230 barn som kommer til et mindre måltid, til «mirienda».

Hver dag tilbys leksehjelp til barna. Lærere fra omliggende skoler kommer etter skoletid for å undervise barna i forskjellige rom i kapellets område. Dessuten er det et rom med computere som er gitt av forskjellige firmaer til bruk i voksenundervisningen. Menigheten har videre en Caritasgruppe som sørger for mat og klær til det fattigste. Utover dette er der også andre tjenester på stedet.
P. Rodrigo forteller at de fortløpende forbedringene på mange av livets plan i Villa Carlos Gardel har ført til at det med årene er blitt roligere med mindre kriminalitet. Det ser ut til å ha en positiv effekt på menneskene å føle at de ikke er glemt, men at de møter interesse. Det er med på å ansvarliggjøre dem og gi dem en bedre livskvalitet. Så jeg håper jeg får oppleve nye positive ting i årene som kommer.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.