Kjære brødre og søstre,
når Herren er blitt døpt av Johannes, åpenbarer den treenige Gud seg. Det kan derfor være klokt å lese hva vår utmerkede katekisme skriver om troen på den treenige Gud og forsøke å tenke over vår tro:
Treeenighetsdogmet
253. Treenigheten er En. Vi bekjenner ikke tre guder, men én Gud i tre personer: «Treenigheten av ett og samme vesen» (triada homoousion). De guddommelige personer deler ikke den ene guddom opp seg imellom, men hver av dem er fullt og helt Gud: «Faderen er det samme som Sønnen, Sønnen det samme som Faderen, Faderen og Sønnen det samme som Den Hellige Ånd, det vil si: av natur én Gud». «Hver av de tre personer er virkelig dette, det vil si det guddommelig vesen (substantia), væren (essentia) eller natur».
254. De guddommelige personer er innbyrdes reelt forskjellige. «Han er ikke én Gud på en slik måte at Han er ensom». «Fader», «Sønn» og «Hellig Ånd» er ikke ganske enkelt navn på guddommens forskjellige modaliteter eller fremtredelsesformer, for de er innbyrdes reelt forskjellige: «For Faderen er ikke den samme som Sønnen, heller ikke er Sønnen den samme som Faderen, heller ikke er Den Hellige Ånd den samme som den som er Faderen eller Sønnen». De er innbyrdes forskjellige ved forskjellighet i opphavsforholdet: «Det er Faderen som føder, Sønnen som fødes, og Den Hellige Ånd som utgår». Guddommens enhet er trefoldig.
255. De guddommelige personer forholder seg til hverandre. Den innbyrdes reelle forskjell mellom de guddommelige personer deler ikke opp Guds enhet, men grunner seg bare i de innbyrdes forskjellige forhold som de står i til hverandre: «I relasjonsbenevnelsene viser ordet «Fader» til Sønnen, «Sønn» til Faderen, og «Hellig Ånd» til begge; disse som i forhold til hverandre kalles tre personer, tror vi imidlertid har én natur eller ett vesen». For «alt er ett, der hvor det ikke er noe motsetningsforhold». «Takket være denne enhet er Faderen helt og holdent i Sønnen, helt og holdent i Den Hellige Ånd; Sønnen er helt og holdent i Faderen, helt og holdent i Den Hellige Ånd; Den Hellige Ånd er helt og holdent i Faderen, helt og holdent i Sønnen».
256. St. Gregorius av Nasians, også kalt «teologen», sammenfatter troen på Treenigheten på følgende måte for katekumenene i Konstantinopel:
«Fremfor alle ting ber jeg dere bevare denne skatt som jeg lever og kjemper for, som jeg vil dø med, den som får meg til å tåle meget ondt og kaste vrak på meget godt, nemlig bekjennelsen til troen på Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. I dag betror jeg dere med den. I den vil jeg nå straks dykke dere ned i vannet og ta dere opp igjen. Jeg overgir den til dere til å ledsage og styre dere hele livet igjennom. Jeg overgir til dere den ene guddom og kraft som er én i tre, og som inneholder de tre hver på sin måte, guddom uten forskjell i vesen eller natur, uten en høyere gradsforkjell som oppløfter eller en lavere som fornedrer. (…) Dette er tre uendeligheters uendelige samnatur. Hver er helt Gud, tatt for seg selv (…), Gud er de tre, tatt sammen (..). Ikke før begynner jeg å tenke enheten før jeg bades i trehetens lys. Ikke før begynner jeg å tenke treheten før enheten tar meg fatt…»
Det kan høres abstrakt ut og man kan gjerne undres over Kirkens formuleringer. Men det har alltid vært Kirkens overbevisning om at tro og fornuft hører sammen. Derfor forsøkte Kirken spesielt i de første århundrer å uttrykke troen med stadig større nøyaktighet, både sin egen forståelse men også for å imøtegå vranglærer.
P. Arne Marcos Blogg 