Stjernen – Søndagsbladet 050120

Kjære brødre og søstre,

vi feirer i dag Herrens Åpenbaring som egentlig er i morgen, den 6. januar. Men Kirkens kalender «Ordo» forutsetter at messen feires på første søndag etter 1. januar i land hvor høytiden ikke er en fridag. I Norge er den ikke det. Dette gjør Kirken for at flest mulig skal kunne feire Herrens Åpenbaring som er langt viktigere pastoralt enn å feire den andre søndagen i juletiden. Da den andre søndagen ikke er blitt feiret i Norge, står den hverken i messeboken eller i lektionariet. Tekstlesningene i uken i kalenderen her i Søndagsbladet er denne gangen derfor tilpasset innholdet i «Ordo», dvs. de er ikke i samsvar med appen fra katolsk.no. Det er én dags forskyvning.

Det sentrale ved dagens fest er stjernetyderne som kom til Betlehem for å hylle den nye kongen. De hadde sett en stjerne som antydet at noe stort var skjedd, og de kom østfra. Ordet som brukes i originalspråket i evangeliet er «mago». Dette ordet beskriver vanligvis medlemmer av den mediske og persiske kasten som rådet kongen og tydet drømmer. De var med andre ord ikke konger. Det er en beskrivelse som er kommet til senere i historiens løp.

Men overraskelsen var stor i Jerusalem at det kom stjernetydere fra øst på denne måten. I stedet for å vekke glede over en ny konge, ble kong Herodes og «hele Jerusalem» urolige.  Kongen var uten tvil redd for å miste sin makt og privilegier.

Når det gjelder stjernen stjernetyderne så og fulgte, har det vært mange ulike forsøk på å forklare hva det var de så. Noen har ment det kan ha vært Halleys komet, som må ha vært synlig i årene 12-11 før Kristius. Eller at det var en konjunksjon av Jupiter og Saturn som gav inntrykk av å være en stor skinnende stjerne. Dette skjedde i år 7 før Kristus. Eller at de så en super nova, noe som skal ha vært synlig i år 5-4 før Kristus.

Men disse forklaringene overser Matteus beskrivelse om at «stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den stanset like over stedet hvor barnet var». Ingen stjerne beveger seg slik, ei heller noe annet astronomisk fenomen. På Jesu tid var det en jødisk tradisjon at stjernene er knyttet til engler. Beskrivelsen hos Matteus minner mer om engelen som gikk foran folket gjennom ørkenen etter utgangen fra Egypt til det lovede land. Det var med andre ord Gud som på overnaturlig vis ved en engel førte stjernetyderne til Sønnen.  Slik skulle han åpenbares for verden gjennom de hedenske stjernetyderne som kom til Betlehem.

Som i tidligere år, har vi klistremerker, et til hvert hjem, som minner om denne hendelsen. Disse velsignes i dag og bringer velsignelse til de hjem hvor de klistres over inngangsdøren. Teksten på klistrelappene er «20 * C + M + B + 20». Bokstavene C M B, betyr «Christus Mansionem Benedicat» som betyr «Måtte Kristus velsigne dette hjem». 2020 er året vi er i, * er stjernen stjernetyderne fulgte, korsene + symboliserer den treenige velsignelsen.

De tre bokstavene C M B er nok bakgrunnen for at de tre stjernetyderne har fått navnene Caspar, Melchior og Balthasar.

Men for oss viser den lille klistrelappen til vår tilknytning til vår Herre Jesus Kristus. Den minner oss om at når vi går ut av vårt hjem eller vender tilbake, er vi alltid Kristi brødre og søstre med et kall til å være vitner. Vår måte å være på, skal vise til vår tilhørighet til Kristus, både ute i verden og hjemme hos oss selv. Slik er vi med på å ære Kristus som vår Herre og verdens nye og evige konge, født i Betlehem.