Søndagsbladet 310814

Kjære menighet,

i går var det minnedagen for en saligkåret pater i vår orden. Det er pater Eustaquio van Lieshout SSCC.

Han ble født den 3. november 1890 i landsbyen Aarle-Rixtel i det nederlandske fylket Brabant og gitt navnet Hubertus. Familien var katolsk med 11 barn. Tre av disse ble ordenssøstre. Hubertus hadde tidlig ønske om å bli misjonær som hans forbilde, den hellige pater Damian de Veuster SSCC. Han ønsket derfor å tre inn i vår orden. Dette gjorde han i 1915 og fikk ordensnavnet Eustaquio. Han ble presteviet den 10. august 1919. Les mer «Søndagsbladet 310814»

Preken: 21. søndag i kirkeåret

Etter Peters korrekte bekjennelse av hvem Herren er, bruker Herren to bilder i sitt anerkjennende svar. Bildene er klippen og nøkler. Begge disse bildene har sin opprinnelse i Det gamle Testamentet. De føres nå videre inn i Det nye Testamentet og blir brukt for å kjennetegne det nye felleskapet Herren vil grunnlegge, Kirken.

Ser vi først på klippen. I salmene fra Salmenes bok, blir Gud selv kalt for klippen. Han er fundamentet som man kan ha ubetinget tillit til: ”Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern … ” (62,3). Hans guddommelige ord er det som er det fullstendig tilforlatelige også når det blir et menneske og menneskenes frelser i Jesus fra Nasaret: ” … denne klippen var Kristus” (1 Kor 10,4).

Les mer «Preken: 21. søndag i kirkeåret»

Søndagsbladet 240814

Kjære menighet,

Den 26. august feirer våre polske trosfeller festen for Den svarte Madonna i Częstochowa. Hun står sentralt i landets religiøse historie helt siden bildet kom til Polen for mer enn 600 år siden. Den svarte madonna oppbevares i klosteret Jasna Góra i Częstochowa i bispedømmet Kraków, noe som gjør at byen regnes som den helligste byen i Polen. Hvert år valfarter mange kristne dit. Gjennom århundrene har Den svarte Madonna i Częstochowa utviklet seg til Polens høyst ærete religiøse symbol. Hun har spilt en nøkkelrolle i nasjonens historie og utvikling.

På polsk kalles hun også Czarna Madonna. Bildet viser Den svarte Madonnaen i en kjole med fleur de lys. Bildet har en tradisjonell komposisjon som bygger på ikonene i den ortodokse kirke. Jomfru Maria avbildes som Hodegetria («En som viser vei»). I det retter hun oppmerksomheten bort fra seg selv, gjør tegn med sin høyre hånd mot Jesus som frelsens kilde. På sin side strekker barnet ut sin høyre hånd mot tilskueren i velsignelse mens han i sin venstre hånd holder en evangeliebok. Les mer «Søndagsbladet 240814»

Søndagsbldet 170814

Kjære menighet,

den 13. august mottok vi følgende appell fra biskop Bernt Eidsvig, biskop Berislav Grgić og Martha Skretteberg:

Sammen i solidaritet mot vold og forfølgelse i Irak

Den katolske kirke og Caritas står sammen i solidaritet for alle mennesker som blir forfulgt og angrepet av terroristene fra Den islamske staten (IS) i Irak. Kristne, yazidier og andre minoriteter blir utsatt for grove overgrep og trenger vår støtte. Minst 200 000 irakere har måttet flykte bare den siste uken. I Erbil har minst 180 000 søkt tilflukt. Vi fordømmer forfølgelsen av både enkeltindivider og religiøse grupper. Les mer «Søndagsbldet 170814»

Søndagsbladet 100814

Kjære menighet,

på fredag ble det meldt at USA har engasjert seg for å hindre fremrykkingen til de radikale islamistene ISIL i Irak. Jeg mener dette er riktig og viktig. Verdenssamfunnet kan ikke bli sittende å se på hvordan disse ekstreme turer frem. I vår tid har vi helt andre midler til å gripe inn om nødvendig.

Alle som ikke er muslimer blir truet til å konvertere eller bli drept. Dette har selvfølgelig ingenting med tro eller religion å gjøre, men er ren ondskap. Da er det ikke rart at mange velger å flykte. Men der er også dem som foretrekker døden fremfor å konvertere. Disse er martyrer i riktig forstand. Les mer «Søndagsbladet 100814»

Søndagsbladet 030814

Kjære menighet,

jeg skriver igjen noe om Villa Maria. Vi holder nå på å innrede bygget. Men det viste seg at selv om det var godt gjort at bygget ble ferdig i den planlagte tiden, så var ikke akkurat ferien den beste tiden for å få ordnet andre ting på. Først i uken som gikk fikk jeg endelig mulighet til å få en befaring for kjøp og montering av gardiner. Det tar så tre uker å få dem laget. Selvfølgelig var fabrikkene stengt i ferien hvilket jo er rimelig.

Samtidig har jeg fått satt i gang arbeidet med å få installert internett. Det er ikke så lett som man tror, da det dreier seg om et større anlegg og det kreves innkjøp av en del utstyr for å få det til å gå. Heldigvis har bispedømmet en kyndig mann som hjelper med dette. Det er Paul Marić fra eiendomsavdelingen som har tidligere arbeidet en del år som driftsteknikker innen IT. Det er kjekt å finne kompetanse innenfor kirken. Les mer «Søndagsbladet 030814»

Søndagsbladet 270714

Kjære menighet,

det er en underlig ting som skjer i disse dager. For tre år siden opplevde Norge det store terroranslaget bare en uke før den hellige Olavs festdag, den 29. juli. Og i år opplever vi at sikkerhetstjenesten i Norge utsteder advarsel om et mulig snarlig terrorangrep mot landet i uken før Olsok. Det er foruroliggende at de ikke vet hvor eller når. Dermed oppnår terroren noe av sitt mål nettopp ved å skape frykt og usikkerhet.

Den hellige Olav er Norges vernehelgen og det er viktig at vi ber ham om forbønn i denne utfordrende tiden. Men som så ofte i tiden rundt Olsok, skrives og menes det forskjellige ting om Olavs hellighet i aviser og andre steder. I bakgrunnen ser jeg en utbredt misforståelse. Mange tror at Olav regnes som hellig ved hans måte å være og handle på i sitt virke som viking og konge. Og ved å se på hans livsførsel, avviser de hans hellighet. Nylig mente en at han var sadist. Les mer «Søndagsbladet 270714»

Søndagsbladet 200714

Kjære menighet,

sist søndag ble fotball VM avsluttet. Jeg antar at en god del av medlemmene i menigheten fulgte med på denne og da spesielt de siste kamper. Selv fikk jeg sett finalekampen på en storskjerm i Fjordstova i Skjolden hvor jeg var ankommet samme ettermiddag, kvelden før familieleiren skulle begynne. De to familiene som hadde vært med på å forberede leiren var også tilstede med sine barn. Det gav en god stemning i fjernsynsrommet.

Personlig har jeg jo tilknytning både til Argentina og Tyskland, så jeg satt og så den svært så spennende kampen med et delt hjerte. På fredag den 11. juli ble jeg oppringt av en journalist i avisen Vårt Land som intervjuet meg til spalten «Sist, men ikke minst» på avisens bakside nettopp om den forestående fotballkampen. På en eller annen måte hadde de funnet ut at jeg har bodd og virket i begge landene. Les mer «Søndagsbladet 200714»

Søndagsbladet 130714

Kjære menighet,

i dag reiser jeg til Skjolden i indre Sognefjord for å delta som prest ved årets familieleir. Jeg har hatt gleden av å få ledsage familieleirene i en rekke år nå. En god del familier har vært på mange av leirene, mens andre har vært en eller noen få ganger på leirene.

Tanken bak leirene utviklet seg før jeg var kommet tilbake fra Argentina i 2002. Den gangen lå vekten noe mer på en retrett for familien. Jeg var ikke med på den første leiren i 2003, men i årene etter har jeg vært på alle. Les mer «Søndagsbladet 130714»

Søndagsbladet 060714

Kjære menighet,

den 6. mai 1806 ble en liten, men meget vakker statue av Jomfru Maria betrodd til min kongregasjons omsorg og plassert i våre søstres kapell i Rue de Picpus. Denne statuen er kjent som Vår Frue av Freden og er 33 centimeter høy uten sokkelen. Maria, som lener seg lett til venstre, bærer en gresk lukket tunika som går ned til føttene, iført sandaler i romersk stil. I høyre hånd holder hun en olivengren, mens hun bærer Jesusbarnet på venstre arm. Han har korset i høyre hånd og en jordklode i venstre. Alle detaljer er meget gjennomførte og nydelige. Den må ha vært laget av en meget dyktig kunstner og det før 1530.

Statuens historie er nært knyttet til en familie ved navn Joyeuse. I 1518 flyttet Jean de Joyeuse til Château de Couiza i Bas-Languedoc, som hans hustru Françoise de Voisins hadde med som medgift. Statuen, som da var ganske ny, kom dit rundt 1530. Den ble gitt til deres fromme sønn Guillaume, som i 1561 brakte den til Toulouse. I sitt ekteskap med Marie de Batarnay fikk han syv barn, og det var sønnen Henri som arvet statuen. Les mer «Søndagsbladet 060714»