Søndagsbladet 100814

Kjære menighet,

på fredag ble det meldt at USA har engasjert seg for å hindre fremrykkingen til de radikale islamistene ISIL i Irak. Jeg mener dette er riktig og viktig. Verdenssamfunnet kan ikke bli sittende å se på hvordan disse ekstreme turer frem. I vår tid har vi helt andre midler til å gripe inn om nødvendig.

Alle som ikke er muslimer blir truet til å konvertere eller bli drept. Dette har selvfølgelig ingenting med tro eller religion å gjøre, men er ren ondskap. Da er det ikke rart at mange velger å flykte. Men der er også dem som foretrekker døden fremfor å konvertere. Disse er martyrer i riktig forstand.

Når det utspiller seg en humanitær katastrofe som vi er vitne til nå, må det være rett og riktig at det gjøres noe mot det. Derfor er det gledelig at USA også slipper ned forsyninger til de mange som har flyktet fra sine hjemsteder ut i ørkenen og opp i fjellene. Det meldes at både Storbritannia og Frankrike vil bidra for å hjelpe de desperate flyktningene.

Det er ille hvor meget forfølgelse det er av anderledestroende mange steder i dagens verden. Også mange kristne opplever å bli forfulgt på forskjellige steder i verden. Av en eller annen grunn blir dette snakket lite om i offentligheten. Andre forfølgelser har lettere for å få sin plass i nyhetene, men ikke den dårlige behandlingen av kristne mange steder.

Mange steder lever Kirken igjen i en martyrernes tid. Jeg tenkte over dette da vi i går feiret festen for den hellige Teresa Benedikta av Korset eller Edith Stein som hun het før hun trådte inn hos karmelittsøstrene i Köln i Tyskland. Hun delte skjebne med ekstremt mange, kristne og ikke-kristne. Nonnen som var en konvertert jøde ble tatt til fange i Nederland den 2. august 1942 og så brakt til Auswitsch hvor hun ble gasset ihjel nokså rett etter ankomsten. Man regner med at det var den 9. august, altså bare en uke etter at hun ble tatt til fange. Det må ha vært en helt spesiell uke i hennes liv. Først den lange reisen med tog, så ankomsten i dødsleiren hvor det tydeligvis bar raskt i gasskammeret.

En av hennes viktige bøker er «Kreuzeswissenschaft» (Korsvitenskap). Her følger hun tenkningen til Johannes av Korset og interpreterer hans verker for å utvikle sitt eget konsept for en korsvitenskap – på den ene siden som korsets teologi, på den annen side som en lære for livet under korsets kjennetegn. Boken er ikke bare en glimrende innføring i Johannes av Korset, men vitner også om hennes eget indre liv og hennes klarhet i tenkningen.

Hennes vei til martyriet må ha vært en indre reise under korsets skygge. Vi kan forestille oss hvordan hun tilbrakte tiden i bønn og kontemplasjon og hvordan hun må ha båret all den angst og lidelse hun må ha sett rundt seg.

Det er sikkert mange av de som må gi sitt liv i vår tid som opplever en tilsvarende vei under korsets skygge. Måtte all den lidelse og smerte, elendlighet og død som mange må gå gjennom, bære frukt for alles frelse.