Søndagsbladet 200714

Kjære menighet,

sist søndag ble fotball VM avsluttet. Jeg antar at en god del av medlemmene i menigheten fulgte med på denne og da spesielt de siste kamper. Selv fikk jeg sett finalekampen på en storskjerm i Fjordstova i Skjolden hvor jeg var ankommet samme ettermiddag, kvelden før familieleiren skulle begynne. De to familiene som hadde vært med på å forberede leiren var også tilstede med sine barn. Det gav en god stemning i fjernsynsrommet.

Personlig har jeg jo tilknytning både til Argentina og Tyskland, så jeg satt og så den svært så spennende kampen med et delt hjerte. På fredag den 11. juli ble jeg oppringt av en journalist i avisen Vårt Land som intervjuet meg til spalten «Sist, men ikke minst» på avisens bakside nettopp om den forestående fotballkampen. På en eller annen måte hadde de funnet ut at jeg har bodd og virket i begge landene.

Nå er det pussige i dagens kirkelige situasjon at pave emertitus Benedikt er fra Tyskland og pave Frans fra Argentina. Det gav selvfølgelig intervjuet et spesielt innhold, men har også krydret Facebook med mange morsomme bilder da det ble klart hvilke land som skulle spille finalen. Man kan med treffende sikkerhet fastslå at det er første gang Kirken har en pave fra hvert av finalelandene i live under kampen og det er godt mulig at det blir den eneste gangen i kirkehistorien. Skjønt dette faktum blir vel neppe mer enn en fotnote i fremtidige historiske arbeider.

Journalistens første spørsmål var hvem av pavene Gud vil lytte til dersom begge ber Gud om seier. Til det svarte jeg at vi må nok regne Gud som upartisk. Ei kan vi vite hvem av pavene som en «tettere linje» til Gud som var det andre spørsmålet. Enhver pave i Kirken er Peters etterfølger, ikke sin forgjengers. Riktignok følger den nye pave på en tidligere, men alltid som Peters etterfølger. Og det vil enhver pave utfylle på sin egen og særpregede måte. Om en har nærmere kontakt til Gud er umulig å ville sammenligne.

Men da jeg ble spurt om hvem jeg trodde ville vinne, svarte jeg at Tyskland ser ut til å være sterkest. Og det ble jo laget som vant, selv om kampen var så jevn at begge landene kunne ha vunnet kampen. Forresten var vinnermålet et meget flott mål.

Sammenligner man fotballen i begge landene, tror jeg nok at interessen i Argentina er enda større enn i Tyskland og jeg mener at den er «et hakk morsommere» der. På spørsmålet om fotball er viktig som blant annet har som bakgrunn hellige pave Johannes Paul IIs utsagn om at «av alle uviktige ting, er fotball det viktigste», svarte jeg at den «bidrar til sosialisering og interessedeling for mange mennesker. Det positive med fotballglede og begeistring er bra, det er viktig å ha arenaer hvor man kan dele interesser». Det synes jeg ble spesielt tydelig under dette mesterskapet og de få kampene jeg fikk sett var stort sett morsomme og underholdene. Så får man ha medlidenhet med de mange andre som ikke nådde helt frem, men som likevel leverte en flott innsats.