De tre mest sentrale apostler, Peter, Jakob og Johannes, får se Jesu sanne skikkelse i et kort glimt. Det er Guds lys som forvandler hans skikkelse og som stråler gjennom hans ansikt og gjør klærene ”skinnende hvite”. Moses og Elija er tilstede som sannhetsvitner som understreker det Herren har sagt om Gud at Han er de levendes Gud. Det er oppstandelsens sannhet og himmelens virkelighet som skinner gjennom her, uten at apostlene på dette tidspunktet har mulighet til å begripe det.
Peter forstår at det er noe overjordisk de er vitner til og uttrykker et ønske om å få bli i denne tilstanden. Han vil gjerne bygge hytter … han forstår ikke at det han er vitne til er en tilstand han ikke kan leve i her i dette livet. Det er et glimt inn i en kommende fremtid.
Men før han kommer lenger blir de innhyllet av en lysende sky og får høre Faderens røst: ”Dette er min egen sønn, som jeg har kjær, han som har all min yndest. Lytt til ham!” Nå blir apostlene så overveldet at de bare kan kaste seg til jorden.
Men i samme øyeblikk er det hele over. Hva var skjedd? Jo, Herren hadde latt disse tre få et glimt av hvem han virkelig er og Faderen selv hadde bekreftet det: Han er Guds Sønn. Det er helt vesentlig at disse tre vet dette med tanke på hva som venter Herren i Jerusalem. At Herren vil bli tatt til fange, bli korsfestet og så død, vil være en svært tung og vanskelig situasjon for dem. Herren håper derfor at de ikke vil falle fra når han har latt dem se noe som ingen noen gang har sett.
Dramaet som utspiller seg, er at det nye fellesskapet som Kristus bygger opp er basert på troen på hans oppstandelse. Det er derfor helt avgjørende at han kan vise seg etter at han er oppstanden fra de døde.
De tre disiplene vil huske det de opplevde på det høye fjellet når de møter den oppstandene. De vil forstå at Jesus fra Nasaret virkelig er Kristus, Guds sønn og at han lever. Det nye fellesskapet, Kirken, vil gå ut fra Jerusalem og vokse i alle himmelretninger for å samle folkene. Det er forlengelsen av løftet Gud gav Abraham om at alle slekter på jorden én dag skal velsignes i ham. Abrahams lydighet til Guds vilje er en av de mest eksemplariske i frelseshistorien og peker mot Guds Sønns lydighet til Faderen.
Vi kan ikke beskrive naturen til lyset som stråler ut fra Sønnen fordi det kommer fra en annen virkelighet, fra himmelen, fra Gud. Men det interessante er at noen av forskerne som forsker på likkledet i Turin, tror at bildet kan ha blitt til ved det samme lyset da Herren stod opp fra de døde. Det er nemlig vanskelig å forklare hvordan bildet kan være et fotografisk negativ med korrekte tredimensjonale verdier om det ikke var et eller annet lysfenomen som forårsaket det. I så fall kom det fra Herren selv.
Det er en besnærende tanke. Og den slår en bue fra Herrens forklarelse til Herrens oppstandelse. Lyset i forklarelsen viser til lyset i oppstandelsen.
I Kirken møter vi dette lyset, om enn usynlig, i Herrens hellige Legeme og Blod. Men det tar bolig i oss og virker i oss innenfra. Derfor kan Herren si til oss: ”Dere er verdens lys”. Fra dåpen er vi allerede belyst i vårt indre og med hjelp av Kirkens sakramenter tar vi imot dette lyset i oss, slik at vi gjennom vårt væren, vårt vesen, vår ord og gjerninger, kan være lys for verden.
P. Arne Marcos Blogg 