Hostier – Søndagsbladet 060817

Kjære menighet,

nylig har det vært skrevet i nyhetene om at Vatikanet ikke godkjenner glutenfrie hostier til kommunionen. Dette er i grunnen ingen nyhet, for det har alltid vært slik. Av hensyn til personer som ikke tåler gluten, er det derfor mulig å bruke glutenfattige hostier. Disse har vi tilgjengelig hos oss. For å være sikker på at hostiene er korrekte, kjøper vi dem fra en tysk hostiefabrikk som er katolsk og som er kjent med forskriftene i Kirken.

Kirkens posisjon er at materien man bruker til kommunionen, brød eller vin, må være naturlige og reelle. Tar man bort gluten helt, er det ikke lenger helt og fullt et brød og da vil ikke hostien kunne forvandles til Kristi Legeme. Det samme gjelder vinen. Er det ikke ekte og ren vin, blir ikke vinen forvandlet til Kristi Blod. Prester som har alkoholproblemer kan med tillatelse fra biskopen få bruke druemost, som er en gyldig materie. Troende som ikke en gang kan tåle de glutenfattige hostiene, kan motta kommunionen i vinens skikkelse fra kalken. Troende som vil motta de glutenfattige hostiene, må melde seg for presten slik at han vet det til kommunionen.

Kirken tar med andre ord materien alvorlig som brukes i eukaristien. Dette fordi Kirken er overbevist om at inkarnasjonen er reell. Guds Sønns inkarnasjon i den menneskelige naturen er konkret og reell. Det samme gjelder forvandlingen transsubstansielt av brød og vin til Kristi Legeme og Blod. Tar man ikke materien alvorlig, tar man heller ikke inkarnasjonen alvorlig.

Dette er det store mysteriet: at Gud kan forvandle våre produkter tatt fra naturen, brød og vin, til Kristi Legeme og Blod. At det legges vekk på hvete, kommer fra Kirkens overbevisning om at Herren brukte hvetebrød ved den siste nattverden med apostlene. Hadde det vært et annet korn i brødet Herren brukte, kunne hostiene vært laget av det andre kornet. Men det er flere korn enn hvete som inneholder gluten. Hostiene er bare laget av hvete og vann.

Vinen som brukes, behøver ikke nødvendigvis å være hvit. Den kan også være rød, men da ikke fordi det skal ligne mer på blod. Det blir et feil syn på vinen forvandlet til Kristi blod. Forvandlingen er substansielt, altså i vinens vesen. Utover det beholder vinen egenskapene til vin. Grunnen til at vi ikke bruker rødvin er av hovedsakelig praktisk natur. De hvite dukene som brukes til å rense kalken etter kommunionen, ville fort kunne se annerledes ut. Dessuten om en dråpe drypper på korporalet, den lille duken som ligger under eukaristien, ville det heller ikke se særlig pent ut. Korporalet er forresten strøket på en helt spesiell måte slik at det danner ni kvadrater for at det kan brettes sammen innover til en liten «pakke». Tanken er at om noen fragmenter av hostien skulle ligge igjen etter kommunionen, blir de beskyttet på denne måten. De vaskes på en spesiell måte. Vi får gjort det i Lunden kloster.

Alt vi gjør i vår liturgi i forhold til eukaristien, er for å respektere og understreke helligheten i det som skjer. Det overgår den menneskelige forstand og er virkelig himmelen som åpner seg mot jorden. At vi oppbevarer det som er til overs av forvandlete hostier, Kristi Legeme, i kirkerommets tabernakel, helliger dette rommet og gjør kirkerommet til et helt spesielt sted for de troende. Her kan vi be foran Kristi nærvær i hans hellige legeme. Kristi Legeme er Guds kjærlighet gjort konkret og fysisk. Det er Guds Ord som ble kjød. Derfor samles vi også fredager før aftenmessen for å tilbe Herren i hans Legeme som stilles ut i monstransen på alteret. Nærmere Gud kan vi ikke komme i denne tiden av virkeligheten.