I år har jeg ikke fått til å skrive så meget på bloggen som jeg gjerne ville ha gjort. Jeg har lagt ut de prekener jeg har forberedt og holdt. Riktignok har der hele tiden vært meget som jeg har vært fristet til å skrive noe om. Men på en eller annen måte har jeg slitt med en form for skrivevegring. Generelt har jeg alltid synes at det for meg er tyngere å formulere meg skriftlig enn muntlig. Når jeg sitter overfor en eller flere personer, opplever jeg at tankene og formuleringene flyter lettere, enn når jeg sitter foran skjermen og skriver.
Det er et par grunner til, til «vegringen» som jeg er klar over. Det ene er at jeg ved årets begynnelse brukte en god del av min fritid til å arbeide med min fotografi. Blant annet skrev jeg noen artikler som jeg la ut på nettsiden min. Dessuten fotograferte jeg ganske meget i vintermånedene. Lyset på den tiden av året passer min fotografering bedre. Arbeidet med bildene tar selvfølgelig også sin tid. Men heldigvis mener jeg å ha kommet et skritt videre der og er fornøyd med det.
En annen ting er at jeg bruker computer såpass meget om dagen, at det er tungt å sette seg ned foran den for også å skrive flere tekster til bloggen. I den senere tid har jeg dessuten fulgt en del av rettssaken i Oslo. Den inneholder mange interessante aspekter og jeg er i dag nysgjerrig på hvordan den ender. Samtidig ser det som kommer frem ut til å reise mange spørsmål ved vårt samfunn som nok vil prege mediebildet i lang tid fremover.
Jeg har til og med gått hen og opprettet en konto på Facebook, noe jeg trodde jeg ikke ville gjøre. Men jeg ser at det er måte å holde kontakt med mange på, både her og andre steder. Ikke det at jeg bruker så meget tid på det, men det er også en måte å kommunisere på som blir anderledes enn det å føre en blogg.
Men nå er det sommertid og meget av aktivitene i menigheten vil bli redusert, noe jeg håper vil jeg meg mer tid til å vende tilbake med mer aktivitet på bloggen. Det er mange ting jeg gjør meg tanker om og behovet for å meddele med er i grunnen der. Noen ting vil jeg berette om av det jeg har opplevd i den senere tiden som ikke er hasteinnhold, men som kan leses i ro og fred når det endelig er blitt skrevet ned.