Kjære menighet,

i det siste har det skjedd så meget at det er vanskelig å vite hvordan man skal sette ord på dette. Jeg tenker selvfølgelig på all oppmerksomhet som Kirken har fått i forbindelse med registrering. Hva som har skjedd og hva som har ført til at dette kom opp nå, vet jeg ikke nok om. Men jeg har fryktet dette i flere år og jeg har selv valgt å ikke registere noen annet enn ved vanlige henvendelser til menigheten i forbindelse med meldt tilflytting, sakramenter eller annet. At vår menighet vokste tallmessig med mer enn 1000 medlemmer i fjor, skyldes ikke arbeid ved vårt menighetskontor. Hvem alle disse er, vet ikke jeg. Biskop Bernt Eidsvig sier i et av de mange intervjuer at registeringen er sogneprestens ansvar, men den er i virkeligheten skjedd utenfor menigheten. Les mer «Søndagsbladet 010315» →

Fasteaksjonen 2015

Klimaendringer – vår tids største utfordring

Av Aron Halfen, programkoordinator for Asia i Caritas Norge.

Klima er igjen høyt på den politiske dagsorden. Naturkatastrofer inntreffer stadig oftere med sterkere kraft og kobles til menneskeskapte klimaendringer. Flom, tørke og storm er i økende grad globale fenomen som gjør at flere kjenner på konsekvensene. Derfor har også pave Frans engasjert seg i det som omtales som vår tids største utfordring.

– Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og avskoging viser allerede den ødeleggende effekten av den katastrofen vi er vitne til, sa pave Frans til nettavisen the Observer nylig. Les mer «Søndagsbladet 220215» →

Kjære menighet,

torsdag skulle jeg ha holdt et innlegg under en paneldebatt ved et interreligiøst arrangement i Grønland menighetshus i Oslo. De inviterte debattantene kom fra ulike religioner. På bakgrunn av de aktuelle hendelser i Paris skulle det handle om menneskerettigheter, religion og ytringsfrihet. Da jeg dessverre fikk feber natten før og var temmelig skrall hele dagen, måtte jeg melde avbud. Men for anledningen gjorde jeg meg noen tanker som jeg hadde tenkt å bidra med.

Et utgangspunkt for meg ville være vår grunntro om at mennesket er skapt i Guds bilde. Sett sammen med det katolske menneskesynet, mener jeg at vi forstår mennesket på en dypere måte enn menneskerettighetene. Eller for å si det på en annen måte: at Gud tiltror oss å løfte oss opp gjennom moral og etikk gir oss mer verdighet enn de definerte menneskerettigheter gir. Derfor kan vi se dem inn i en større ramme og helhet. Det finnes ingen lære som beskytter den menneskelige persons verdighet så gjennomført som Den katolske kirkes lære. Les mer «Søndagsbladet 080215» →

Kjære menighet,

i morgen feirer Kirkens ordenslivets dag ved festen for Herrens fremstilling i templet. Jeg antar dagen er valgt fordi i evangeliet på festdagen møter vi to gamle mennesker som hele livet har ventet på å se Frelseren. Deres utholdenhet og tålmodighet peker mot en viktig dimensjon ved den åndelige i ordenslivet. Gjennom sitt liv i løfter, lengter ordenskvinnene og -mennene på en spesiell måte etter å se Frelseren. Ideelt sett «dør» de for verden når de avlegger sine løfter og foregriper den fremtidige himmelske virkeligheten.

Ordensløftene, de såkalte evangeliske råd, om leve i lydighet, fattigdom og kyskhet, foregriper den virkeligheten vi alle kommer til å leve i himmelen. Løftene selv er grunnlagt i den treenige Guds indre eget liv og har sin kilde og sitt utspring der. Les mer «Søndagsbladet 010215» →

Kjære menighet,

sist søndag velsignet og delte vi ut klistrelapper som er vanlig å ha over inngangsdøren til huset eller leiligheten. Jeg fikk noen tilbakemeldinger på at dette ikke er så kjent, ei heller barnemissio som kollekten og pengene gikk til.

Barnemissio ble grunnlagt i Frankrike i 1843 av biskop Charles de Forbin Jansen. Målet er at barn skal vise omsorg for barn, særlig fattige barn. Dette utviklet seg til det som i dag er «Pontifical Missionary Childhood» og som er representert i 120 land med hovedkontor i Roma. Det er blitt vanlig at kollekten holdes ved festen for Herrens Åpnebaring, når Herren viser seg som verdens lys i det lille barnet i krybben i Betlehem. I mange av verdens bispedømmer er barn knyttet til barnemissoverket og arbeider som «små misjonærer». I dag utgjør de millioner av barn. Les mer «Søndagsbladet 110115» →

Kjære menighet,

å begynne et nytt år gir meg lyst til å reflektere litt over fenomenet tid. Fordi tiden er noe som glipper for oss i det vi forsøker å tenke over den. Tiden stopper aldri opp, men strømmer uavbrutt videre. Tiden kommer, tiden er og tiden var. Følelsen av tiden kan være relativ. Den kan synes å gå langsommere når vi ikke har noe å gjøre enn når vi er meget opptatt. Gleder vi oss og ser frem til noe som skal skje, synes tiden å gå langsommere for likesom å gjøre forventningen enda tyngere. Og så når det endelig kommer det vi har gledet oss til, går tiden plutselig meget fortere. Kjeder vi oss synes tiden heller ikke å avansere fort nok.

Tiden virker heller ikke rettlinjet eller lik gjennom livets gang. Jo lenger vi lever, jo raskere synes den å gå. Det må henge sammen med våre erfaringer som gjør livet stadig mer kjent for oss og ikke lenger så spennende som da vi var barn. Les mer «Søndagsbladet 040115» →