Da jeg er bortreist i helgen, kommer denne søndagens tekst tidligere på blogg. I tillegg legger jeg ut bilder her som illustrasjoner til teksten:
Kjære menighet,
på tirsdag som var, fikk jeg en mulighet til å bli med på et kort, men viktig besøk i et museum i Münster i Tyskland. Det dreier seg om Westfälisches Landesmuseum som har gjennomgått en større ombygning siden jeg var der sist for mange år siden. Museets eldre byggemasse ble stående mens den nye ble revet og bygget nytt. Det er blitt et pent og fotogent bygg med en flott romslig inngangshall. Museet inneholder en stor fast samling ordnet kronologisk over 1000 år fra middelalder til vår tid, men har også mange saler for skiftende utstillinger.
Men for meg er det i grunnen ikke dette som er det viktige (bortsett fra en egen samling og arkiv med August Mackes malerier, men det er annen historie verdt). Nei, i den eldre delen av samlingen befinner det seg 15 glassmalerier fra vår klosterkirke i Arnstein fra 1150 til 1550. Det var disse vi kom for å se. De har blitt pusset opp og fått en helt ny presentasjon.
Kloster Arnstein som rager over landsbyen Obernhof ved elven Lahn, på halvveien mellom Lahnstein ved Rhinen og Limburg, begynte sin eksistens som en borg på 1000-tallet. Selv om det påstås i Wikipedia at i dag er der intet som stammer fra borgens tid, ble det for noen ti år siden bevist at takbjelkene i spisesalen var slått midt på tusentallet og har antageligvis vært riddersalen i borgen. Det er også trolig at en god del av klosteret fundamenter stammer fra borgen.
Da greven Ludwig av Arnstein og hans hustru Gyda forble barnløse i første del av 1100-tallet, bestemte de seg for å vie sine live til Gud. Borgen ble bygget om til kloster og kirken påbegynt i 1139. Ludwig levde som broder i klosteret mens Gyda fikk en egen eremitage i klosteret. Han sluttet seg til premonstratenserordenen som slo seg ned i klosteret. Grevskapet hadde vært meget velstående og landområdet dekket de 30 km til Rhinen på sørsiden av Lahn og 30 km oppover Rhinen. TIlsammen var der rundt 600 gårder som bidro til å holde liv i klosteret som til tider var meget velstående. De verdifulle glassmaleriene, men også flere bibler og andre tekster som er bl.a. samlet i British Museum i London, vitner om denne velstanden. Klosteret ble tvunget nedlagt i 1803 under den såkalte skulariseringen. Freiherr von Stein i Nassau overtok landområdene og han fikk flyttet glassmaleriene til sitt hus i Nassau.
Den viktigste serien er fem av de såkalte Gerlachus-maleriene fra 1150. TIlsammen var det 15, men 10 er altså gått tapt. Av de fem er den mest berømte et maleri av Moses som møter Gud i den brennende tornebusken. Nede i maleriet har nemlig kunstneren avbildet seg selv mens han maler. Det er det jeg vet første gang en glassmaler har gjort det. Derfor er dette så berømt. En gang så jeg en kopi i vinduet hos en glassmester i nærheten av St. Hanshaugen i Oslo.
Det som er påfallende er hvor klare og rene fargene og motivene er i glassmaleriene. De fem bildene er satt sammen på en fin måte. I klosterkirken var de satt inn tre i høyden i fem vinduer. Vinduene er der fortsatt.
Jeg hadde med mitt fotoapparat så jeg tillot meg å fotografere vinduene. Jeg legger de ut på vår Facebook side, men også på min bloggside sammen med denne teksten. De er verdt en titt.
P. Arne Marcos Blogg 