Et navn er viktig. Navnet markerer personen. Vi tror at Gud kjenner oss alle ved vårt navn. Og det er godt. Men vi derimot kan ofte ha vanskelig for å huske navn. Selv om vi mener det godt, selv om vi er interessert i en annen og vi husker en del personlige detaljer, navnet kan være helt glemt. Ansiktet, jo, det kan vi huske. Men hva i all verden var det du het? Vi kan snakke sammen uten å måtte komme inn på det pinlige å måtte avsløre at jeg har glemt navnet. Alle ønsker vi selvfølgelig å bli gjenkjent også ved vårt navn. Hvis andre ikke husker navnet vårt, kan vi føle oss fornærmet.
Kategori: Preken
Preken: Første nyttårsdag 2012
Julen er en vandring gjennom Guds skjønnhet. Begriper vi hvor vakkert det er, det Gud gjør? Julen er så stor en fest at den feires gjennom åtte dager som om det var én dag, en oktav. På oktavdagen feirer vi kvinnen, Maria, som stilte seg til disposisjon for Guds vilje. Oktavdagen faller sammen med det nye årets første dag. Slik spenner julemysteriet en bue mellom det gamle og det nye året.
Da Gud valgte å tre inn i menneskenes virkelighet og historie for å frelse oss, måtte han dele vårt liv fullt og helt, i alt bortsett fra synden. Derfor ble Maria forberedt ved Den hellige ånds virke til å kunne bære frem Guds Sønn. Slik kunne han virkelig bli én av oss ved å komme i vårt kjød. Han tok på seg vår menneskenatur ved å la seg føde av en av våre kvinner og slik bli menneske innenifra.
Preken: Nyttårsaften
Ved årets slutt er det vanlig at vi tenker tilbake på det som har vært og at vi skuer utover året som kommer. Hver enkelt har vi sikkert en mengde å tenke over. Her i kirken kan vi overlate alt i Guds barmhjertige nåde, alt, enten det måtte være av det gode eller det onde. Tiden er Hans, alt tilhører Ham og alt kan vi gi tilbake til Ham. Han er altets Herre.
Preken: 3. søndag i advent
Å være profet var vanskelig. Mange tok anstøt av dennes person eller budskap. Profetene var gjerne ubehagelige fordi de ikke tilfredsstilte de vanlige forventningene, men stilte spørsmål ved dem. Uten å ta hensyn påviste de den store forskjellen mellom tro og liv hos sine tilhørere. Å gjøre noe slik førte ofte til de samme konsekvensene: motbør, forfølgelse og død.
Jeremia klagde: «Jeg er en mann som alle her i landet ligger i strid og trette med» (Jer 15,10). Amasja, presten i Betel, sa til profeten Amos: «Gå din vei, du seer, kom deg av sted til Juda! Der kan du ha ditt levebrød, der kan du være profet. I Betel får du ikke lenger tale profet-ord; for det er en kongelig helligdom, ja, et rikstempel» (Am 7,12-13).
Preken: 2. søndag i advent
Folk strømmet til Jordan for å se og høre den merkelige mannen ved navn Johannes. De kom med sine forventninger. Folket ventet på Messias og med ham skulle det komme en radikal forandring av den politiske situasjonen. Den etterlengtede skulle jage romerne, den forhatte okkupasjonsmakten, ut av landet. Han skulle opprette et nytt og strålende rike i Israel i frihet og velstand. Skulle Johannes kanskje være denne etterlengtede? Men han snakket jo helt anderledes enn de ventet seg av Messias. Han snakket om omvendelse og dåp.
Preken: 1. søndag i advent
Vi begynner vandringen til jul, festen for Frelserens fødsel. Det er i seg selv noe så stort og ubegripelig at Gud velger å tre inn i vår virkelighet ved at Sønnen blir menneske. Han gjør det for i Sønnen å gi det fullkomne menneskelige svaret på Guds kjærlighet som mennesket selv ikke er i stand til å gi etter syndefallet og fordrivelsen fra paradis. Mang en gang i historiens løp har Gud innbudt menneskene til dette svaret i kjærlighet og mange lysende skikkelser har langt på vei gitt det. Men likevel var det hele tiden noe som manglet. Nå vil Gud selv være det mennesket som svarer.
Preken: Kristi kongefest
Med stor tålmodighet forsøker vår herre gang på gang å få oss til forstå at han ønsker å danne en ny menneskehet med dem som han samler sammen og som følger ham.
I tekstene til dagens høytid blir vi oppmuntret til fornyelse ved at vi møter Herren som konge, som hyrde. Det bygger på eldre bilder av Gud som den gode hyrde slik vi møter dem i den første lesningen. Bildene er vakre og håpefulle. Gud leter etter fårene, Han passer på å holde dem samlet. Han hjelper de bortkomne, de bortdrevne, de skadede og de syke, mens han også gjeter de fete og friske. Gud viser seg i sannhet som en god hyrde. Og han er en rettferdig dommer når Han skifter rett mellom fårene og værene og bukkene.
Preken: 33. søndag i kirkeåret
Lignelsen om talentene er en av de mer kjente lignelsene vår Herre brukte overfor sine disipler. Ordet talent er til og med tatt opp i vårt språk for å beskrive en spesielle begavelse eller evne som noen har. Men det er lettere å forstå lignelsen dersom vi først tenker på den opprinnelige betydningen av ordet. En talent var en enorm sum penger, som tilsvarte i overkant av 26 kilo sølv. Det var enorme summer som den rike mannen gav sine tre tjenere. De skulle ikke ta godt vare på pengene, men arbeide med dem. Da den rike mannen kom tilbake forlangte han ikke å få sine penger, men et regnskap over det de hadde gjort med dem. De to som har arbeidet med pengene får ros, men den tredje får ris.
Preken: 32. søndag i kirkeåret
Kirkeåret nærmer seg raskt slutten. I tiden mellom Allehelgensfest og Kristikongefest er hovedtemaet i forkynnelsen at vår Herre Jesus Kristus skal komme tilbake i herlighet og at Guds rike vil bli fullendt. Et rike, som allerede er der, hvor mennesker tar imot Det glade Budskap, tror det, omvender seg og lever og handler etter det.
Da kan Guds rike erfares allerede nå selv om det ennå ikke er fullendt. Nettopp i denne spenningen er det vi kristne må leve: i spenningen mellom allerede og ennå ikke.
Preken: kallsmesse november
Er det ikke uhørt? Herren ”omgås åpenbare syndere og spiser sammen med dem!” Fariseerne og de lovkyndige er forarget over Herrens oppførsel. Slikt går virkelig ikke an! Spesielt ikke fra en som opptrer med en slik autoritet som Herren gjør. Han man da vite å holde seg borte fra synderne og annet pakk.
Herren svarer med en forunderlig lignelse hvor høydepunktet er utsagnet om at det er ”større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over niognitti rettferdige som ikke har noe å angre.”
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.