Er det ikke uhørt? Herren ”omgås åpenbare syndere og spiser sammen med dem!” Fariseerne og de lovkyndige er forarget over Herrens oppførsel. Slikt går virkelig ikke an! Spesielt ikke fra en som opptrer med en slik autoritet som Herren gjør. Han man da vite å holde seg borte fra synderne og annet pakk.
Herren svarer med en forunderlig lignelse hvor høydepunktet er utsagnet om at det er ”større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over niognitti rettferdige som ikke har noe å angre.”
Her avslører Herren svakheten Gud har for de små og utstøtte. Fariseerne og de lovkyndige trodde de ble urene ved å være i synderes selskap og holdt seg unna dem. De trodde de gledet Gud med sin oppførsel.
Herren kom for å kalle syndere og de svake. Han kaller noen av dem til preste- og ordenslivet i Kirken. Det er en av de fascinerende sidene ved Kirken at Gud kaller nettopp syndige og svake mennesker med deres feil og mangler til tjeneste i fellesskapet. Selvfølgelig har de også sterke sider. Men det er ved Guds nåde at Han virker gjennom disse til sjelenes frelse. Han trenger ikke rettferdige og syndefrie for å virke, men Han ønsker at dem han kaller, lar seg forvandle gjennom Hans virke.
Kallet er et kall til ikke å leve ”for seg alene”, som Paulus sier i lesningen, men å leve ”for Herren”, leve for hans Kirke, leve for de troende. Vår oppgave er ikke å dømme være brødre og søstre eller å se ned på dem, slik fariseerne og de lovkyndige gjorde. Nei, vår oppgave er å søke med Herren, å samle med Herren og å rette opp med Herren.
I dag ber vi om at Herren kaller gode ordensfolk og prester til Kirken, slik at de tapte sauer og de falne mynter kan gjenfinnes til Guds og alle i himmelens glede.
P. Arne Marcos Blogg 