En blogg for å kunne meddele mine tanker rundt kirke, tro og liv.
Hvordan kommer vi til Gud? Dette spørsmålet synes ikke å ha noe med dagens evangelium å gjøre. Her dreier det seg ikke om å søke Gud, men om Kristi klare og utvetydige kritikk av misforholdet i driften av templet.
Muligens kan det passe oss på en måte med en rasende Kristus som feier bort alle fra tempelplassen. Det er ikke oss han gjør det mot. Vi kunne kanskje se det som en inspirasjon til å kritisere ting vi synes er feil i Kirken. Det kunne være en kilde for å legitimere kritikk.
I evangeliet møter vi den vakre scenen hvor Herren åpenbarer sin herlighet foran tre av apostlene, Peter, Jakob og Johannes. Kirken setter denne teksten i fastetiden sammen med Guds prøve av Abraham.
I Herrens forklarelse på fjellet viser Faderen hva Hans egen Sønn som Han har kjær i virkeligheten er. Sønnen som Han vil gi hen til menneskene og for dem. Sønnen vil bli det egentlige og eneste offer.
Jeg oppdaget nå at jeg glemte å legge ut prekenen til første søndag i fastetiden:
”Tiden er inne, og Guds rike er nær”. Med disse ordene begynner vår herre Jesus Kristus sin forkynnelse. Han kaller de som hører dem til å vende om og tro på evangeliet. På askeonsdag oppfordret liturgien oss til det samme.
Lesningene setter disse ordene inn i et spesielt perspektiv. Begge beretter om Noah hendelsen. I den første lesningen får vi referert pakten Gud inngår med Noah etter at storflommen er over og verden er blitt renset og fornyet. Regnbuen blir tydet som tegnet på pakten og Guds løfte om at vannet aldri igjen skal bli til en storflom.
Vi trer inn i fastetiden, en nådens tid for oss troende. Tekstene Kirken har valgt ut for dagen skal være en hjelp for å forstå hvordan vi skal faste riktig. Det dreier seg i grunnen om hvordan vår Gud ønsker vår faste.
Det helt avgjørende er ønsket om å vende om til Gud av hele vårt hjerte. Det er det sentrale i fastetiden. Den skal hjelpe oss til å fornye vårt hjerte. Det skal hjelpe oss til å finne tilbake til det vesentlige og sentrale i troen. Vi er gjennom dåpen i Kirken Guds barn og Jesu Kristi brødre og søstre. Det er grunnlaget for et annet liv enn det, det verdslige livet tilbyr.
Gud bærer frem et stort løfte ifølge profeten Jesaja, Han skaper noe nytt. Verdens og livets Herre legger en ”vei i ødemarken og stier i ørkenen”. Er Gud blitt trettet av sitt folks synder, så blir Han ikke stående ved det, men imøtegår det aktivt og utsletter folkets misgjerninger for sin skyld.
Her møter vi et gudsbilde vi møter igjen i vår herre Jesus Kristus. I Jesus Kristus er Gud endelig kommet for å søke det fortapte, det fortvilte, det syndige og helbrede det gjennom sin tilgivelse. Kanskje blir Guds tanker mest synlige i Herrens ord om at der hersker mer glede i himmelen over en synder som omvender seg, enn over 99 rettferdige som ikke trenger omvendelse. Det å få tilgi en synder som omvender seg, er noe Gud gleder seg over.
En spedalsk møter Herren og ber om å bli helbredet. Han har hørt om Herrens mektige helbredelser.
I dette møtet viser Herren oss det nye som kommer med Ham, med Guds rike. Han møter den spedalske på en annen og ny måte enn det som var vanlig i hans samtid. Den gangen ble en spedalsk først utstøtt av det menneskelige samfunnet – noe man ville kunne forstå ut ifra datidens hygieniske forskrifter og begrensende medisinske muligheter.
Herren gikk til et ensomt sted for å be. Det er kjernen i denne søndagens evangelium. Vi får høre om hvordan aktivitetene fyller opp Herrens tid. Der er meget nød som han møter så godt han kan. Herren har begynt sitt forkynnelsesoppdrag og er på vei til mange steder. Overalt kommer menneskene til ham med sine lidelser og plager, han helbreder dem og driver ut demoner. Guds rike har begynt sitt virke midt i blant dem.
På livets vei kan vi mennesker ofte oppleve hendelser som fører til at livet forandrer sin kurs, eller at nye og uventede ting skjer som kan gjøre veien annerledes eller tyngre.
For Maria og Josef må livet ha bestått av mange slike overraskelser og utfordringer som måtte takles etterhvert som de stod overfor dem på deres vei. Det å måtte bli mor til et barn som man ikke hadde tenkt å få på en slik måte må ha vært en stor forandring i Marias liv. Det må det også ha vært for Josef som måtte se sitt liv fra en helt ny side. Det ekteskapet han hadde forestilt seg skulle vise seg å bli helt annerledes.
Når vi betrakter vår verden, er det nok av hendelser som kan gjøre oss bekymret. Av og til kan man bli grepet av angst når man tar inn over seg alt det som skjer. Der er mange skyer på horisonten: vi behøver bare å tenke på terrorisme, kriger, klimaforandringer, den urettferdige fordelingen av denne verdens goder osv.
Men ikke bare i de store ting kan vi se slikt, også det helt alminnelige, hverdagslige livet kan by på nok av problemer og utfordringer for oss. Derfor er det på den ene siden naturlig at vi søker etter sikkerhet og mening i livet. Men på den annen side er det overraskende å se hvor mange av våre medmennesker tyr til spådommer, astrologi, lotteri, pendler, energier, krystaller, sjamaner, ja til og med til okkultisme og satanisme i håp om å mestre livet.
De fire fiskerne Simon, Andreas, Jakob og Johannes lot med en gang alt de hadde ligge da Jesus Kristus oppfordret dem til å følge ham. Det er en overraskende og ikke akkurat vanlig måte å reagere på når en ukjent kaller. Man gir ikke uten videre opp alt man har og gjør.
Men vi kan tenke oss at Kristus likevel ikke var så ukjent. De to brødreparene som han gjorde til sine disipler ved Galilea sjøen hadde nok hørt om ham på forhånd. De hørte til kretsen rundt Johannes Døperen. Han hadde gjort dem oppmerksom på Jesus fra Nasaret og de hadde kanskje allerede snakket med ham. Da han nå kom vandrende langs sjøens bredd og bad dem om å følge ham, var deres skritt over i Kristi etterfølgelse forberedt.
P. Arne Marcos Blogg 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.