I dag ferier vi Den Hellige Ånds fest. Den Hellige Ånd, så nødvendig og likevel så hemmelighetsfull. “… du hører den suser, men hvor den kommer fra og hvor den blåser hen, det vet du ikke”. Slik beskriver Herren ham i sin samtale med Nikodemus.
Han er helt sikkert ikke noen upersonlig kraft, for noe slikt er ikke mulig i Gud. Men han er en som er vanskelig å fatte, en som er en annen enn Faderen og Sønnen. Hans særpreg er hans guddommelige handling dypt inne i vår menneskelige, frie ånd. Han åpner i oss dypet i Gud som bare han har utforsket: “Den Ånd vi har fått del i, … den kommer fra Gud, og lærer oss å kjenne de gaver Gud har gitt oss” forteller Paulus. Ånden fører oss inn i mysteriet at Gud er kjærlighet. “Kjærligheten er dette: Ikke at vi elsket Gud – men at han elsket oss og sendte sin sønn som sonoffer for våre synder” definerer Johannes i sitt første brev. Ånden alene lærer oss å snu opp ned på perspektivet og av ham kan vi virkelig lære hva kjærlighet er ifølge Gud.
Hvorfor vil Gud lede oss til det? Allerede på et svært tidlig tidspunkt i menneskehetens troshistorie fikk mennesket problemer med kjærligheten til Gud. I den andre skapelsesberetningen beskriver forfatteren hvordan tapet av tilliten til Guds kjærlighet førte til det såkalte syndefallet. Gud hadde gitt mennesket alt som det trengte for å leve og det i fylde i ordets fulle forstand. Mennesket kunne spise av alle havens trær. Unntatt fra et tre. Hvorfor det, er Guds hemmelighet. Men det er et Guds bud. Slangen vekker tvilen i mennesket. Gud synes plutselig grusom som ikke lar det spise av det spesielle treet. Mennesket overser fullstendig den store fylden Gud hadde overøst det med. Det bryter budet og har siden hatt grunnleggende problemer med seg selv, med Gud, med sine medmennesker og med sin verden.
Gud er på ingen måte uberørt av dette. Hele frelseshistorien er en eneste lang historie om Guds frieri til mennesket og Hans appell til menneskets kjærlighet. Men ikke fordi Gud trenger vår kjærlighet. Han er i seg selv som Fader, Sønn og Hellig Ånd fullkommen kjærlighet. Nei, det er vi som trenger å elske Gud. Dessuten må det være slik at Gud som har skapt oss vet bedre enn oss hva vi trenger for å finne frem til den egentlige lykken og det egentlige livet.
Derfor forsøker Ånden uavlatelig å åpne veien for Guds kjærlighet inn i vårt hjerte. Vår Gud er ingen smålig og beregnende Gud, som er lunefull og som kanskje av og til lar seg beveget til å gi litt kjærlighet. Nei, han renner over av kjærlighet og venter bare på å få gi oss så meget som mulig av den. Men vi må åpne oss for den. Og denne åpningen i oss er Den Hellige Ånds virke i oss.
Han vil åpne oss for kjærligheten i de mangfoldige forhold vi lever i, i forholdet til Gud, til Guds skapelse, til våre medmennesker og til oss selv. Vi vet med oss selv at den kjærlighet vi har, kan være svært så begrenset og at vi ofte har vanskeligheter med kjærligheten til Gud, til Hans skaperverk, til våre medmennesker og til oss selv. Bare Ånden kan utvide begrensningene til vår kjærlighet og kan hjelpe oss til å fordype den og å overvinne våre grenser.
Derfor kan vi i dag be: Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter, og tenn i dem din kjærlighets ild.
P. Arne Marcos Blogg 