I dagens evangelium sier Herren helt tydelig og klart til oss, at vi skal elske hverandre. Vi er kanskje så vant til å høre dette at vi ikke reagerer på det med en gang. Det er en del av Kristi budskap. I dagens tekst som er den direkte fortsettelsen av forrige søndags evangelium om vinstokken, sier han at kjærligheten er hans bud.
Men kan man beordre kjærligheten? Er det virkelig kjærlighet dersom den ikke gis uforbeholdent og frivillig? Blir ikke kjærligheten undertrykt av et slikt krav? Er ikke kjærligheten meget mer en gave som både skjer i giveren og mottageren? Det kan være fristende å stille slike spørsmål.
Kjærligheten faller slik at man hverken kan tvinge den for seg selv eller for andre, eller at den kan vekkes av fornuften. Akkurat det er et spesielt kjennetegn for kjærligheten og derfor kan vi føle en dyp, indre frihet i kjærligheten. Den ønsker å være grenseløs.
Gud tar menneskets frihet alvorlig. Det viser frelseshistorien. Gud tilbyr menneskene sin pakt og sin nærhet, Han tvinger seg ikke på. Han leder oss i sin godhet slik at vi kan erkjenne og erfare det gode.
Johannesbrevet gjør det klart for oss hva Herren mener med budet om kjærlighet: “Kjærligheten er altså dette: Ikke at vi elsket Gud – men at han elsket oss og sendte sin sønn som sonoffer for våre synder.” (1 Joh 4,10)
Slik sett, lyder kravet om kjærligheten på en ny måte. Det er her mindre et krav eller en ordre, men meget mer oppmuntringen til å la Guds kjærlighet, som han alltid elsker oss med, klinge i oss, til å forvandles til et ekko i oss.
Gud elsker oss, det er kjernen i det kristne budskapet. En sannhet vi aldri kan skatte høyt nok. Letingen etter en rettferdig Gud oppfylles i erfaringen av kjærligheten. Gud elsker hvert enkelt menneske. Det er en sannhet som kun finnes på denne måten i kristendommen.
Den hellige kirkefar Augustin sammenfatter det på den måten: “Elsk og gjør hva du vil (ama et fac quod vis).” Alt som vi gjør i kjærlighet som et svar på Guds kjærlighet kommer fra Gud og viser vår forbindelse til Gud. Vi behøver ikke å gjøre Gud nådig gjennom offer og gode gjerninger. Det er heller slik at kjærligheten vi erfarer får oss til å handle tilsvarende.
Slik blir kjærligheten en målestokk for troen. Hvor kjærligheten mangler, svinner troen. Vi kan ikke være Kristi menighet hvis vi ikke igjen og igjen forsøker å leve av og i hans kjærlighet. Og gjennom det vi gjør, å vitne om det, fordi kjærligheten kommer fra Gud.
P. Arne Marcos Blogg 