Ved årets slutt er det vanlig at vi tenker tilbake på det som har vært og at vi skuer utover året som kommer. Hver enkelt har vi sikkert en mengde å tenke over. Her i kirken kan vi overlate alt i Guds barmhjertige nåde, alt, enten det måtte være av det gode eller det onde. Tiden er Hans, alt tilhører Ham og alt kan vi gi tilbake til Ham. Han er altets Herre.
I år er året hvor vi teller mer enn hundretusen katolikker i Norge og i St. Olav menighet er vi nå mer enn 11.000. Dette vet vi gjennom en dyktig registrering. Likevel kan det være at det er dobbelt så mange katolikker i Norge som det vi har registrert. Vi står overfor utfordringen å ha stadig mindre plass, vi har et vekstproblem av en positiv art som gjør fremtiden spennende. Vi gleder oss over de mange som kommer til, selv om mengden gjør det stadig vanskeligere å møte alle på en best mulig måte. Som kirke står vi overfor mange viktige utfordringer i årene som kommer.
Midt på sommeren smalt en bombe i vårt sogn og vi ble vitner til den verste terrorhandling i manns minne i Norge. Vi så en grusom ondskap som er vanskelig å begripe at kan være mulig. Vårt land har vært preget av dette siden. Det var smertefullt å gå rundt og se ødeleggelsene her i sentrum. Samtidig ble det en sterk opplevelse å være med på Rådhusplassen med et par hundretusen mennesker som med roser gav uttrykk for et samhold og en protest som massemorderen neppe hadde regnet med.
For mange er livet blitt snudd opp ned for godt. Livet er en gave som er skjør, men samtidig så verdifull. Som kristne tror vi at våre liv ligger i Guds hånd. Gjennom sin Sønns død og oppstandelse har Han åpnet veien for oss til en fremtid hos seg. Dette overgår alt det vår verden kan tilby og utvider vårt håp og vår tro til noe meget større.
Johannes åpner oss for dette mysterium gjennom sin betraktning av Ordet. Når vi nå går inn i det nye året 2012, et tall som mange knytter de underligste forestillinger til, gjør vi det i Herrens etterfølgelse. Han er veien, sannheten og livet som fører oss til det riktige målet, Gud selv. Han er lyset som skinner i mørket. Vi er ”salvet av den Hellige”, har mottatt hans lys i dåpen og han kaller oss til å vitne om lyset gjennom å leve som hans sanne brødre og søstre.
Ved ham, med ham og i ham, kan vi gå vår vei gjennom livet og møte gode og onde dager slik de måtte komme. Kristus har lovet å være med oss inntil tidenes ende. I ham har vi intet å frykte.
P. Arne Marcos Blogg 