Preken: 7. søndag i påsketiden, år B (og 17. mai)

Vi er i verden, men vi er ikke av verden. Det er et vesenstrekk ved det å være kristen. Kristus ser farene mennesker som tilhører ham utsetter seg for i møtet med verden. Den som tar sin tro på alvor og lever i tråd med Kirkens lære, kan vekke forargelse utenfor Kirken. Ja, det kan gå så langt som at man kan bli hatet. Derfor ber Herren Faderen om å bevare dem.

Herren opplevde dette på sitt eget legeme. En av de 12 forrådte ham til tross for den nærhet med Herren som hadde vært. Da Kirken er bygget på de 12 apostler, ble forræderens plass gitt til Mattias etter at Kirken hadde begynt sitt liv og virke. Mattias den eneste av de 12 som er begravet nord for Alpene og hvis grav man kan besøke i Trier i Tyskland. Les mer «Preken: 7. søndag i påsketiden, år B (og 17. mai)»

Preken 6. søndag i påsketiden år B

Kristus definerer noe helt sentralt ved kjærligheten: han sier at ”ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner”. Det var dette han gjorde selv. Da han er Guds Sønn som er blitt menneske, kan vi spørre oss om denne kjærligheten ikke er kjærlighetens høyeste form. Det er en kjærlighet som gir seg helt for andre. Og ikke nok med det. Det er en kjærlighet som gjør det mulig for Gud i sin Sønn ved Den hellige Ånd å strømme ut til menneskene i Kirken gjennom de hellige sakramenter. Ikke bare ga Sønnen sitt liv for vår frelses skyld, nei han gir seg selv oss til næring for at vi skal kunne nå det evige liv. Det er en utrolig strøm av kjærlighet som har sitt utspring i Gud og som flommer ut i verden gjennom Kirken.

Vi tar denne legemliggjorte kjærligheten inn i oss hver gang vi går til kommunion, hver gang vi får absolusjonen i skriftemålet. Vi vil bli i denne kjærligheten og la denne kjærligheten prege oss og flyte ut av oss gjennom vår måte å være på. Johannes skriver om dette i sitt første brev i dagens første lesning. Kjærligheten springer ut av Gud og den kjærlighet vi lever og utviser er båret av Guds kjærlighet. Les mer «Preken 6. søndag i påsketiden år B»

Søndagsbladet 100515

Kjære menighet,

jeg så i går på filmen på Aftenpostens nettside med Teodor Glomnes Johansen og hans opplevelse av jordskjelvet som rammet Nepal mens han selv var på vei opp til Mount Everest. Det er et sterkt innslag på i overkant av 13 minutter og er verdt å se.

Det var andre gang han måtte avbryte oppstigningen. Forrige gang han var på vei oppover, gikk raset som tok med seg mange sherpaer. Jeg husker det ble vist et foto fra oppstigningen hvor det var en mengde mennesker i kø på vei oppover. Nå var det rundt 1000 i området da jordskjelvet skjedde. Les mer «Søndagsbladet 100515»

Søndagsbladet 150215

Da jeg er bortreist i helgen, kommer denne søndagens tekst tidligere på blogg. I tillegg legger jeg ut bilder her som illustrasjoner til teksten:

Kjære menighet,

på tirsdag som var, fikk jeg en mulighet til å bli med på et kort, men viktig besøk i et museum i Münster i Tyskland. Det dreier seg om Westfälisches Landesmuseum som har gjennomgått en større ombygning siden jeg var der sist for mange år siden. Museets eldre byggemasse ble stående mens den nye ble revet og bygget nytt. Det er blitt et pent og fotogent bygg med en flott romslig inngangshall. Museet inneholder en stor fast samling ordnet kronologisk over 1000 år fra middelalder til vår tid, men har også mange saler for skiftende utstillinger. Les mer «Søndagsbladet 150215»

Søndagsbladet 250115

Kjære menighet,

denne helgen har jeg deltatt ved samlingsdagene for diakonkadidater og – aspiranter med ektefeller på Katarinahjemmet. Jeg er medlem i bispedømmets kommisjon for diakonatet. Hovedtema for samlingsdagene er formasjon. Selv fikk jeg i oppdrag å holde et innlegg om hva formasjon er.

Det er ikke et ord som er så meget brukt i forbindelse med utdannelse på norsk. Ordet brukes gjerne i helt andre sammenhenger. Men på engelsk brukes det i den sammenhengen vi bruker ordet i vår kirke. I ordboken står det at en av betydningene av «formation» er den personlige forbredelsen som Den katolske kirke tilbyr folk for en definert misjon; et program for åndelig og akademisk utdannelse. Les mer «Søndagsbladet 250115»

Preken: Herrens dåp

På bakgrunn av det som skjedde i Frankrike i uken som gikk, gjør jeg meg tanker om frihet og ansvar knyttet til Festen for Herrens dåp:

I det Herren stiger opp av vannet, senker Den hellige Ånd seg ned over ham som en due. Ånden er ikke en due, men like målrettet som en due slår Ånden seg ned i Jesus fra Nasaret som Faderen i himmelen bekrefter som sin Sønn. Ånden tar bolig og slår seg til ro i Jesus. Jesus er det nye tempelet, Guds nye nærvær i verden.

Dette nærværet er blitt mulig fordi Sønnen i full frihet lot seg bli menneske. Sønnen handler med en frihet som er preget av det ansvar han har. Han stiller seg til disposisjon til Guds treenige plan om å fullende frelsesverket i verden. Han stiller seg i verden stedfortredende for alle mennesker. I Sønnen finner Gud et menneske som Gud har kjær, et menneske som Gud elsker så høyt at alle mennesker nås av denne kjærligheten. Les mer «Preken: Herrens dåp»

Preken: 25. søndag i kirkeåret

I lignelsen om arbeiderne i vinmarken møter vi en annen forestilling om rettferdighet enn det vi er vant til. Kristus vil med sin lignelse lære oss noe annet enn det som er vanlig praksis i vår virkelighet. Dette gjør han for å hjelpe oss til å forstå bedre hvordan Gud er i motsetning til oss.

Husbonden i lignelsen betaler nemlig alle likt; uansett om de hadde arbeidet hele dagen eller bare en liten del av den.

Betalingen skjer altså ikke i forhold til deres ytelse men utfra en ren fri vilje hos den som betaler. Det er slik Gud er ifølge Kristus. Med det forteller Kristus oss at Guds rettferdighet er uavhengig av vår innsats. Vi kan ikke gjøre oss «fortjent» til den, fordi det Gud gir overgår fullstendig våre tanker om «fortjeneste».

Les mer «Preken: 25. søndag i kirkeåret»

Søndagsbladet 310814

Kjære menighet,

i går var det minnedagen for en saligkåret pater i vår orden. Det er pater Eustaquio van Lieshout SSCC.

Han ble født den 3. november 1890 i landsbyen Aarle-Rixtel i det nederlandske fylket Brabant og gitt navnet Hubertus. Familien var katolsk med 11 barn. Tre av disse ble ordenssøstre. Hubertus hadde tidlig ønske om å bli misjonær som hans forbilde, den hellige pater Damian de Veuster SSCC. Han ønsket derfor å tre inn i vår orden. Dette gjorde han i 1915 og fikk ordensnavnet Eustaquio. Han ble presteviet den 10. august 1919. Les mer «Søndagsbladet 310814»

Preken: 21. søndag i kirkeåret

Etter Peters korrekte bekjennelse av hvem Herren er, bruker Herren to bilder i sitt anerkjennende svar. Bildene er klippen og nøkler. Begge disse bildene har sin opprinnelse i Det gamle Testamentet. De føres nå videre inn i Det nye Testamentet og blir brukt for å kjennetegne det nye felleskapet Herren vil grunnlegge, Kirken.

Ser vi først på klippen. I salmene fra Salmenes bok, blir Gud selv kalt for klippen. Han er fundamentet som man kan ha ubetinget tillit til: ”Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern … ” (62,3). Hans guddommelige ord er det som er det fullstendig tilforlatelige også når det blir et menneske og menneskenes frelser i Jesus fra Nasaret: ” … denne klippen var Kristus” (1 Kor 10,4).

Les mer «Preken: 21. søndag i kirkeåret»

Preken: Kristi Legemes fest

Jødene er sjokkert over Herrens ord. De forstår virkelig ikke hva han snakker om. Det er da ikke lov å spise menneskekjøtt eller drikke blod! De må ha blitt meget støtt og provosert av Herrens tale om at de må spise hans legeme og drikke hans blod for å ha liv i seg. Misforståelsen er at de tenker konkret på et feil plan. De er ikke stand til å forstå den sakramentale dimensjonen av virkeligheten. Det dreier seg om legeme og blod, men gitt konkret i en annen form enn blodig kjøtt.

De forstår heller ikke at Jesus er Guds Ord som ble menneske, den levende Guds Sønn. Han er sendt av Faderen for å frelse menneskene. Frelsen skjer gjennom Sønnens fullstendige hengivelse. En hengivelse som blir oss til del gjennom hans legeme og blod. Les mer «Preken: Kristi Legemes fest»