Preken: 25. søndag i kirkeåret

I lignelsen om arbeiderne i vinmarken møter vi en annen forestilling om rettferdighet enn det vi er vant til. Kristus vil med sin lignelse lære oss noe annet enn det som er vanlig praksis i vår virkelighet. Dette gjør han for å hjelpe oss til å forstå bedre hvordan Gud er i motsetning til oss.

Husbonden i lignelsen betaler nemlig alle likt; uansett om de hadde arbeidet hele dagen eller bare en liten del av den.

Betalingen skjer altså ikke i forhold til deres ytelse men utfra en ren fri vilje hos den som betaler. Det er slik Gud er ifølge Kristus. Med det forteller Kristus oss at Guds rettferdighet er uavhengig av vår innsats. Vi kan ikke gjøre oss «fortjent» til den, fordi det Gud gir overgår fullstendig våre tanker om «fortjeneste».

Kristus understreker ved sin lignelse at Guds godhet, som Han utøver i full frihet, kan rage utover det som vi i første omgang anser som rettferdig og at den også gjør det. Bare Gud er absolutt fri i sin handling. Denne Guds frihet understreker Kristus når han lar husbonden si: «Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med det som er mitt?» og likeledes Guds godhet: «Eller skal min godhet gjøre deg ond?» Lignelsen blir viktig når vi vil forsøke å forstå en av de grunnleggende trekk ved Gud, som også åpenbares oss i Kristus.

Gud har alltid overskredet nivået til en alminnelig enkel fordelt rettferdighet slik vi mennesker praktiserer den. Han oppfordrer oss ved Kristus til å gjøre det samme: «Ja det sier jeg dere: Dersom dere ikke overholder Loven bedre enn de lovkyndige og fariseerne, kommer dere overhodet ikke inn i himlenes rike.»

Men Guds rettferdighet som er forskjellig fra vår, må ikke få oss til å tenke at Guds kjærlighet og miskunn er urettferdig. Rettferdighet er like mye en av Guds egenskaper som kjærlighet og miskunn. Derfor står bergprekenen fast ved at Kristus ikke er kommet for å oppheve Loven, men for å oppfylle den og at ikke en tøddel, ikke et komma av Loven får bli opphevet i den grad det kommer fra Gud. Enhver tolkning av bergprekenen som overser dette bommer, nettopp også når det dreier seg om å praktisere kjærligheten til sine fiender og la være å forsvare seg i samfunnsmessige henseender. Den verdslige orden, enten den av offentlig eller privat juridisk karakter, blir ikke opphevet, men blir overgått bare gjennom Guds gjerning gjennom Kristus og i gjerningen til Kristi etterfølgere.

Lignelsen brukes derfor også til å gjøre seg tanker om frelsen og det evige liv. Det er en menneskelig tanke at forskjellig innsats i livet fører til forskjellig behandling fra Guds side. Men lignelsen kan forstås dithen at de som frelses får den samme behandling av Gud selv om deres innsats for Hans rike i livet var forskjellig. Denne erkjennelsen får ikke føre til at man tror det er likegyldig hva man gjør. Ser vi nemlig budskapet i sin helhet er det klart at hver enkelt er oppfordret til å leve det man har forstått er nødvendig. Det er det som teller og da kan man ikke begynne å sammenligne seg. Da ville vi oppføre oss som de lovkyndige og fariseerne, en oppførsel Kristus gikk sterkt i mot.

Det er og blir Guds hemmelighet men også nettopp Hans godhet at det finnes frelse for langt flere enn det vi mennesker kan forstå.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s