Søndagsbladet 051014

Kjære menighet,

av og til opplever man at mange arrangementer som ble planlagt til forskjellige tider og av forskjellige grunner, har en tendens til å falle sammen. Akkurat nå befinner jeg meg i en slik tid hvor det kreves min delaktighet på forskjellige steder av forskjellige grunner.

Nå før helgen var alle sogneprester og sogneadministratorer i bispedømmet og i Trondheim Stift bedt om på om å være med på et kurs på Mariaholm. Det er et kurs som handler om lederutvikling og vil ha tilsammen fem samlinger i løpet av et år. Det arrangeres av AFF som bispedømmet har inngått et samarbeid med for å holde kurset for oss. AFF har virket siden 1952 og har lang kompetanse i å tilby forskjellige programmer for å utvikle ledere. Det er første gang de gjør dette med katolske prester.

I morgen er jeg igjen med på et møte i min provins som er beregnet for den lille gruppen vi er av medbrødre under 65 år. Vi er åtte tilsammen. Situasjonen krever av oss at vi gjør oss tanker om vår egen fremtid og vår provins sin utvikling. Selv om jeg bor og arbeider i Norge, er det viktig at jeg er med på en prosess i en gruppe jeg selv tilhører. Dessverre blir vi stadig færre og en eller annen gang i overskuelig fremtid vil den tyske provinsen opphøre å være provins. Hva som vil skje da, vet vi ikke i dag.

Onsdag begynner jeg så den andre halvdelen av årets ferie. Jeg merker at ombygningsprosjektet av Villa Maria med etterfølgende flytting har tatt en god del energi og krefter, så det vil være godt å få en pust i bakken.

Men med en gang jeg kommer hjem, skal jeg være med som innleder i et kurs for dem som skal holde ekteskapsforberedende kurs i menighetene. Dette blir fredag ettermiddag og hele lørdagen siste helg i oktober. Da jeg har vært med på å skrive dette kurset i sin tid, er jeg blitt bedt om å være med på det.

Uken etter det jeg igjen skal jeg holde et innlegg ved et misjonsseminar i Stavanger på fredag den 31. oktober. Dette er noe jeg sa ja til for lenge siden, før jeg visste om det meste av det andre jeg her har nevnt som er dukket opp i ettertid.

En del av disse tingene krever selvfølgelig tid til forberedelse, så jeg har vært litt uheldig med at det skjer så meget akkurat nå. Men slik er det av og til. Men det forteller meg at jeg nok bør unngå å si ja til for meget i tiden fremover. Heldigvis er jeg ikke alene som prest i menigheten, men har et par utmerkede kollegaer som er her mens jeg er bortreist.