Søndagsbladet 121014

Kjære menighet,

takket være internett kan jeg sende dere en hilsen til Søndagen selv om jeg befinner meg langt borte. Jeg er i Argentina hvor et gudbarn av meg skal motta fermingens sakrament. Som fadder ønsker jeg å være tilstede.

Det er en annen verden her hvor familien bor. Vi befinner oss i et forsted til Buenos Aires, Morón. En gang i tiden var det en liten landsby på veien vest fra byen, men i dag er alt vokst sammen til en kjempeby. Morón har i dag rundt 650.000 innbyggere og er et eget bispedømme under erkebispesetet i Buenos Aires. I domkirken har bispedømmet et nådebilde, «Nuestra Señora del buen viaje» – Vår Frue av den gode reise. Her stoppet de reisende på vei vestover pampasen. Som alle typisk spanskpregede steder, er det en sentralplass ved domkirken hvor rådhuset ligger på den andre siden av plassen. Domkirken er pen og verdig.

Morón sentrum er ikke så stort i seg selv, men hele kommunen består av mange boligområder, barrios. Jeg er i barrio Texalar, hvor vår orden i sin tid hadde ansvaret for sognet. Barrioene er delt opp i mange kvadrater, manzanas, på rundt 130 meters lengde langs hver side. Disse er igjen delt opp i mange tomter hvor husene står ofte vegg i vegg. Både på forsiden og baksiden er det en liten hage og langs husene er det fortau som er adskilt fra veien med rekker av trær.

Da folk her bygger som de måtte ønske, er det sjelden man ser to like hus selv om der er tusenvis av dem. Dessuten er mange aldri blitt ordentlig ferdige. Det er i grunnen vanskelig å beskrive alt dette på en god måte, men man kan slå fast, at dette er en annen verden enn hjemme. Men det er noe ved atmosfæren og miljøet her jeg opplever som tilrekkende, både i Morón selv og her ute i barrioen. Jeg liker å gå rundt her og se på alt. I barrioen er det dessuten relativt stille, mens på hovedveiene som skjærer gjennom områdene er det meget trafikk. Da terrenget stort sett er flatt med snå høydeforskjeller, er det ikke lett for en som er ny på stedet å orientere seg godt. Det tar tid å vende seg til systemet her.

Selv om svært mange er katolikker her, er kirkebesøket heller labert. Nå har ikke menighetene ute i barrioene noen store kirker, det er heller snakk om flere mindre kapell. Men selv om det ikke er så høyt kirkebsøk, er det mange som døper sine barn og som deltar ved de andre sakramentene. Som i mange katolske land, er Førstekommunion en stor fest, mens konfirmasjonen er heller beskjeden. Til gjengjeld feirer man stort når en jente blir 15 år eller når en gutt blir 18 år.

Været er for tiden ikke helt vårlig ennå, temepraturen kommer seg ikke over tyve grader ennå, noe som er kaldt for årstiden. Før det var vinteren nesten for varm. Men hadde langt mer regn enn vanlig.

Men for dem som ikke har vært sør for ekvator vil jeg til slutt nevne at det underligste er at solen går omvendt vei over himmelen, altså fra høyre i øst, mot venstre i vest, i et forsøk på å forklare dette. Den står i nord kl. 12.