Jødene er sjokkert over Herrens ord. De forstår virkelig ikke hva han snakker om. Det er da ikke lov å spise menneskekjøtt eller drikke blod! De må ha blitt meget støtt og provosert av Herrens tale om at de må spise hans legeme og drikke hans blod for å ha liv i seg. Misforståelsen er at de tenker konkret på et feil plan. De er ikke stand til å forstå den sakramentale dimensjonen av virkeligheten. Det dreier seg om legeme og blod, men gitt konkret i en annen form enn blodig kjøtt.
De forstår heller ikke at Jesus er Guds Ord som ble menneske, den levende Guds Sønn. Han er sendt av Faderen for å frelse menneskene. Frelsen skjer gjennom Sønnens fullstendige hengivelse. En hengivelse som blir oss til del gjennom hans legeme og blod.
Problemet blir løst ved at Gud forvandler brød og vin som bæres frem i Kirkens messe, transsubstansielt til Kristi Legeme og blod. Det er denne sakramentale dimensjonen av virkeligheten som ikke åpner seg for jødenes forstand og fører til misforståelse. Det dreier seg om en konkret virkelighet på et usynlig plan. Brødet og vinen forvandles virkelig i substansen, i vesenet, men ikke i det ytre. Det er denne virkeligheten de ikke kan se eller tro. På den måten kan Herren gi seg til de troende i sitt legeme og blod, uten å bruke blodig kjøtt.
Den som mottar Kristi Legeme og Blod, i en eller to skikkelser, spiser virkelig Herrens legeme og drikker virkelig hans blod, men gjennom forvandlet brød og vin. Å spise og drikke tar altså Herrens legeme og blod inn i personen som mottar kommunionen, det er virkelig en kommunikasjon på et dypt nivå mellom Herren og den kommuniserende. Det er Ordet som ble kjød som sies personen. Personen inkorporerer Herren i seg gjennom kommunionen. En dypere kjærlighet og hengivelse mellom Herren og et menneske, kan ikke forestilles og kan ikke oppnås gjennom noen annen relasjon. Derfor er relasjonen til Herren enestående og den eneste som gir evig liv og oppstandelse. Der finnes ingen annen vei til frelse enn denne. Eller dersom en frelses, vil det alltid og kun være gjennom Herrens offer på korset, hans død og oppstandelse.
Det er nettopp gjennom oppstandelsen og ved å vende tilbake til Faderen, at Sønnen kan strømme ut til de troende i sitt legeme og blod. Det er en strøm uten opphør, en strøm i kjærlighet som har sin kilde i Guds uendelige indre kjærlighet. En kjærlighet som strømmer ut i Kirken til menneskene som kommer til kommunion, til de som er medlemmer av Kirken. Slik det bare er én Herre, én frelser, kan det bare være én kommunion i én kirke, ett legeme, ett blod i ett fellesskap.
Det faktum at vi mottar Herrens legeme og blod fysisk og konkret, ikke bare åndelig, i vårt eget legeme og blod, må bety at vi forvandles innenifra. Vi er kalt til å bli stadig mer Kristuslik i vårt liv. Det kan ikke bare skje gjennom åndelig virkesomhet, men også konkret gjennom å spise Kristi legeme og drikke Kristi blod. Vi skal bli det vi mottar. Dette kallet skal bli synlig for verden der vi er satt fordi Herren vil ikke bare nå oss som allerede er i Kirken, men også alle som ennå står utenfor. Hans legeme og blod vil ikke begrenses, men nå alle.
P. Arne Marcos Blogg 