Søndagsbladet 220616

Kjære menighet,

i mange katolske land, er Kristi Legemsfest en stor fest. I en del land feires dagen som fridag på tordag, mens i mange andre land feires festen på søndag. Mange steder holder man flotte prosesjoner med Sakramentet. I Norge har tradisjonen blitt tatt opp igjen noen steder. Tanken er at Kristi legeme ikke bare skal være skjult tilstede i tabernaklet, men også synlig tilstede i verden.

Da jeg var kapellan i Primasens i Tyskland, fikk jeg en gang være med ute på landsbygden. Vi gikk en lang prosesjon med fire stasjoner. Ved hver stasjon var det bygget et flott alter med fine dekorasjoner og mange blomster. Vi prester skiftet på å bære monstransen under en vakker baldakin. Årets førstekommunionbarn var med i prosesjonen i festklærene fra kommunionen. Mange barn strødde kronbalder fra blomster på veien foran Herrens legeme.

I byen selv, pleide byens fire menigheter å ha en felles messe på rådshusplassen før prosesjonen gikk gjennom en del av byens gater til byens mest sentrale kirke. På plassen foran scenen med alteret og koret, ble det alltid laget et stor bilde av farget sagflis, hvert år med et annet motiv. Et av årene fikk jeg lage forslaget som så ble lagt i stort format på bakken.

Men den mest imponerende prosesjonen opplevde jeg i Sevilla i Spania. Jeg var ikke med i prosesjonen, men stod langs veien og så på den. Fra de første begynte å komme ut av katedralen, tok det ennå nesten to timer til monstransen med Kristi Legeme kom ut. Og hvilken monstrans. Laget av 850 kilo sølv og 15 kilo gull, er den et par meter høy. Den blir båret av mange bærere som er under plattformen monstransen står på. De kan ikke sees, da det er forheng hele veien rundt. Monstransen har plass til en riktig stor hostie så Kristi Legeme er meget synlig. På veien gjennom sentrum av byen ble det forberedt enorme altre som var tilpasset monstransens størrelse.

Noe som var en sterk opplevelse, var at før Kristi Legeme gikk inn i katedralen igjen, snudde monstransen seg  og en æresvakt med militære gikk forbi og presenterte geværene for Herren,  mens generalen og offiserene stod i stram givakt. Tydeligere kan det ikke vises hvem som er den sanne herre også for de militære. Selvfølgelig var også erkesbiskopen, domkapittelet og mange geistlige og ordensfolk i prosesjonen, samt byens ordfører og byregjering.

Hos oss vil vi markere Kristi Legemefest på en langt mer ydmyk måte, men likefullt vil vi ære og bøye oss for ham som er vår sanne herre og konge.