I dagens utgave av Vårt Land er det et intervju med meg om det å kunne gjøre innkjøp på søndag. På deres nettside er det en forkortet utgave av det. Nettversjonen hadde først en noe provoserende overskrift, noe som gjorde at jeg ganske fort ble oppringt av «Her og nå» fra NRK P1. Det ble gjort et inverju med meg som ble sendt i dagens program. Dessuten meldte Nettavisen seg og bad også om et intervju i samme sak. I mellomtiden modererte Vårt Land nettsidens overskrift slik at den er i tråd med det jeg faktisk sa.
I nettavisen er det mulig å legge igjen kommentarer. Nivået på disse er av en slik karakter at det bekrefter meg i min avgjørelse om ikke åpne denne bloggen for kommentarer. Selv om jeg regner med at det er personer med helt annen karakter som leser denne bloggen. Det er underlig hvor lett mange tillater seg å si ting på nett som de neppe ville gjort hadde de stått ansikt til ansikt med den andre personen.
I grunnen mener jeg at det ikke kan være spesielt oppsiktsvekkende at jeg som en troende kristen synes at søndagen bør helligholdes og at den ikke bør være en handledag eller arbeidsdag til vanlig. Selvfølgelig er der mange i vårt samfunn som ikke er kristne og som følgelig har en annen holdning til søndagen. Dessuten er det mange oppgaver i samfunnets og menneskers tjeneste som krever en innsats på en søndag. Det er ikke vanskelig å forstå.
Men likevel er det riktig dersom de troende ser på søndagen som Herrens dag og finner plass til troen. Hvordan hver enkelt vil gjøre, må selvfølgelig hver enkelt selv finne ut av. Kirken tilbyr så mange messer at det vil være lett å finne en tid å gå, selv om det kunne bety at man vil følge messen på et språk man ikke forstår.
Messen på søndagen bør ha en plass som en rytmisk puls i tilværelsen hvor jeg finner fornyelse og kraft i fellesskapet, Herrens ord og sakrament, for å vende tilbake til samfunnet og leve det kristne oppdrag.