Vi trer inn i fastetiden, en nådens tid for oss troende. Tekstene Kirken har valgt ut for dagen skal være en hjelp for å forstå hvordan vi skal faste riktig. Det dreier seg i grunnen om hvordan vår Gud ønsker vår faste.
Det helt avgjørende er ønsket om å vende om til Gud av hele vårt hjerte. Det er det sentrale i fastetiden. Den skal hjelpe oss til å fornye vårt hjerte. Det skal hjelpe oss til å finne tilbake til det vesentlige og sentrale i troen. Vi er gjennom dåpen i Kirken Guds barn og Jesu Kristi brødre og søstre. Det er grunnlaget for et annet liv enn det, det verdslige livet tilbyr.
Vår faste skal hjelpe til å vende om til vår Herre av vårt hele hjerte og sinn. Det vi velger å gi avkall på, skal være noe som er viktig for oss og som koster oss noe. Men det er ikke avkallet som er målet med dette, men å skape mer rom og plass til troen og vår Gud i vårt hjerte og vårt liv. Det dreier seg om å finne mer tid. Tid til bønn, til skriftlesning, til betraktning av de hellige mysterier. Kirkens sakramenter bygger opp under ønsket om å styrke hjertets renhet.
Samtidig er det viktig at vi bevisst gjør gode gjerninger. Fastetiden skal ikke bare være en åndelig fornyelse, men også en handlingens fornyelse. Da blir den helhetlig og vil virke fornyende på hjertet og sinnet.
Men uansett hva vi velger å gjøre for å hellige fastetiden, må vi ta med oss Herrens ord til disiplene om hvor viktig det er at det vi velger å gjøre, er noe som kun vår «Far i himlene» vet. Vi skal ikke fortelle hverandre hva vi velger å gjøre. Vi skal ikke sammenligne våre forsett. Vi skal unngå at det blir synlig for andre at vi faster.
Fasten er noe dypt personlig mellom Gud og den enkelte. Vi faster fordi vi vil fordype vår kjærlighet til Ham, fordi vi elsker Ham, fordi vi vil igjen ha mer rom og plass for denne kjærligheten.
I mellomverset er det viktig setning som vi kan la være en bønn for fastetiden: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og trofast ånd». Det er det vi trenger mer enn noe annet; kun slik kan vi være med på å fornye jordens åsyn. Intet annet gjør mer enn et fornyet hjerte.
Når vi nå blir tegnet med askekorset på pannen, er det et tegn på vårt ønske om å faste og gjøre bot for våre synder. La oss gå modig gjennom de 40 dager Kirken skjenker oss og faste med glede og takknemlighet. Samtidig skal vi huske på at søndagen, Herrens dag, ikke er en fastedag, men en dag i og med Herren.
P. Arne Marcos Blogg 