En tid etter at Jesus hadde blitt døpt og hadde begynt sitt virke, ble Johannes Døperen tatt til fange og satt i fengsel. I fengselets stillhet og lange dager, har han mulighet til å tenke og reflektere meget. Spesielt over det oppdrag han hadde fått om å rydde veien for den kommende herre.
Han hadde preket at Guds straffedom står for døren. Til folkemengden hadde han ropt ut: «hvert tre som ikke bærer god frukt, skal bli hugget ned og kastet på ilden». Endelig vil Messias komme og rense alt. Men denne Jesus fra Nasaret oppfører seg annerledes enn det han hadde forventet seg. Nå har han etterhvert fått høre meget om det denne Jesus fra Nasaret sier og gjør. Han begynner å tvile.
Johannes sender derfor sine disipler til Jesus med spørsmålet: «Er du den som skal komme? Eller skal vi vente en annen?» Jesus svarer bibelsk ved å sitere profeten Jesaja: «Blinde ser og lamme går, spedalske blir renset og døve får høre, døde oppstår, og Det Glade Budskap forkynnes for de fattige».
Jesus peker på det han gjør og sier. Det tilsvarer det som Jesaja forutsa som kjennetegn for at Messias er kommet. De under han gjør, de ord han sier viser til profetiene. De kjennetegner Jesus som den etterlengtede, som Guds Sønn. Med Jesus bryter Guds rike inn i historien. Jesu handlinger og ord er tegnet på det.
Slik Jesus brukte Skriften for å forklare sin messianske misjon, så bruker han videre Skriften for å forklare Johannes misjon for å forberede folket. Etter at «utsendingene gav seg på tilbakeveien» med svaret til Johannes, spør Jesus folket om deres interesse for Johannes. De hadde tross alt hatt en lang vei gjennom ødemarken for å komme til Jordan. Jesus presser frem et svar ved å prøve folket direkte med flere spørsmål. Det viktigste er om de forventet å «se en profet».
Det er beskrivelsen som passer best på Johannes, men likevel understreker Jesus at Johannes er «noe mer enn en profet». Dette fordi Johannes profeterte ikke bare at Messias ville komme, men at han selv er oppfyllelsen av en profeti.
For å vise dette, siterer Herren Det gamle Testamentet. To ulike vers er satt sammen. Det første: «Se, jeg sender mitt sendebud foran deg» er tatt fra Septuagintas oversettelse av 2. Mos. 23.20. Det andre verset «han skal rydde den vei du skal gå», er tatt fra den hebraiske teksten til Mal 3.1. Begge deler viser til hvordan Johannes spilte en sentral rolle i å forberede Israel på Messias’ komme.
Sitatet fra 2. Mosebok, som handler om Israels’ vandring til Kaanans land, hinter til at Johannes leder Israel til det ny lovede landet i messiansk frelse. Malaki profetien viser til at Johannes’ oppgave var å forberede folket til å møte Herren.
Leser man Malakis profeti i kontekst, ser man at profeten viser til at den som skal rydde veien er Elia som vil komme igjen. (Mal 3,23). Jesus bekrefter med andre ord at Johannes er Elia, profeten som skal komme. Men poenget er ikke at Johannes er Elia selv, men at Johannes’ profetiske misjon er som Elias.
Men helt til slutt sier Jesus noe underlig. På den siden bekrefter han at det ikke er stått frem noen større enn Johannes døperen, men på den andre siden selv den minste i himlenes rike større enn han. Det er noe mørkt over dette og det er vanskelig å tyde godt. Det kan sikte til er at Johannes står på terskelen mellom det gamle og det nye. Han befinner seg i overgangen. Samtidig viser Herrens ord til at i himlenes rike er det helt andre målestokker enn det vi er kjent med.
Til oss troende sier Herren noe sentralt i svaret til utsendingene fra Johannes: «Salig er den som ikke lar seg rokke i sin tillit til meg.» Denne mannen, Jesus fra Nasaret, som ble født i en stall, som vokste opp i helt enkle forhold, som etter en kort tid i offentligheten ble henrettet, ham skal vi ikke ta noe anstøt av.
Nei, vi skal stole på ham med en tillit som vil gjøre oss salig. Vi kan stole på ham dersom vi ser hele hans liv og virke i lyset av troen. Dersom vi tror at han er Kristus, Guds salvede, Guds Sønn som er stått opp fra de døde. «Salig er den som ikke lar seg rokke i sin tillit til meg.»
Advent er en god tid til å arbeide med vår tro og se etter hvordan er med vår tro. Vi kan fordype oss i julens budskap og betrakte Kristi liv. Vi kan åpne oss for hans ord, lese dem og la de virke på oss. Slik kan vi komme nærmere ham. Vi kan tre inn i et riktig forhold til ham. Vi kan forstå oss som de fattige, som trenger det glade budskap, som trenger Frelseren.
Derfor gleder vi oss over Ham som kommer til oss og skjenker oss sin fred.
P. Arne Marcos Blogg 