Den hellige Ånd er en helt sentral skikkelse i frelsesverket og samtidig så ukjent og vanskelig å beskrive. Men en av Åndens viktige funksjoner i skaperverket er Åndens indre bolig i oss og berøring av oss. Bare tenk på det store mysterium at vi mottar Den hellige Ånd i dåpen og Ånden slår opp sin bolig i oss. Det vil si at Ånden har en slik egenskap at Ånden kan være til stede i millioner og milliarder menneskers hjerter.
Ånden er en person i den guddommelige Treenigheten, men kan samtidig være så fordelt ut i menneskeheten. Det forteller oss at Gud er oss nær på en måte som bare Gud vet hvordan er mulig. Men det betyr at vi er omfavnet av Gud på vår vei.
Dette nærværet bekreftes i konfirmasjonens sakrament, men styrkes også gjennom hver kommunion hvor Sønnens legeme og blod inkorporeres i hver troende, nettopp gjennom Åndens virke. For Ånden er ikke bare i oss, men også i Kirken eller hvor Ånden enn måtte befinne seg. Åndens nedkallelse over brød og vin gjør gavene til Kristi Legeme og Blod gjennom prestens ordinasjon i Ånden.
Ånden driver oss, skriver Paulus i sitt brev til Romerne. Ånden er i grunnen Guds motor i oss, men også i Kirken. Det er Ånden som gir oss «rett til å være Guds barn», derfor har vi intet å være redde for, intet å frykte.
Paulus betrakter kallet. Ånden vekker kallet i mennesket, dersom mennesket er åpent og lytter. Det er mange ulike kall, men målet med alle kall er «å bli formet etter [Guds] Sønns bilde». Å svare positivt og la seg lede av Ånden, er veien til herliggjørelsen som er målet for den menneskelige eksistensen.
De hellige er valgt av Gud til å inspirere oss og være oss forbilde. I dag feirer vi Johannes av korset som ble utvalgt til å avbilde Sønnen på en særskilt måte gjennom den mystiske erfaringen i den mørke natten og den nære tilknytningen til Sønnens kors. Uten Ånden ville han neppe ha kommet seg gjennom disse dype og mørke erfaringene før det guddommelige lyset til slutt åpenbarte seg for ham og han ble gjennomstrømmet av Guds uendelige kjærlighet.
Sønnen bad ifølge evangelisten Johannes før sin lidelse Faderen om å hellige disiplene i sannheten. Hvordan hver enkelt helliges, det vet bare Faderen som sender Ånden. Men hver helgen, formidler sannheten på sin personlige måte. Johannes av Korset formidlet en dyp side ved Herrens lidelse, som kan være en veiviser for mange som vil følge Herren.
Vi vet ikke om eller når vi skulle bli rammet av et mindre eller sterkere mørke på vår vei. Men da kan Johannes av korset være oss en veileder og hjelp. Ved ikke å flykte fra mørket, men søke å vandre gjennom det, i tillitt til Åndens iboende nærvær i oss og Faderens kjærlighet til oss, ved å lene oss til vår korsfestede Herre, vil lyset ligge foran oss, lyset som strømmer ut fra oppstandelsens herlighet.
Ifølge evangelisten vil Sønnen at vi skal være der han er. Det er målet for vår eksistens. Når vi trer inn i Guds himmel vil vi se Sønnens herlighet som Faderen gav Sønnen «før verdens grunnvoll ble lagt». Det vil være en lykke som overgår alt det denne virkelighet kan tilby oss. Her kan vi ikke en gang ane knapt mer enn konturene av denne herligheten. Men den herligheten lever i oss, nettopp gjennom Åndens bolig i oss og trer inn i oss gjennom eukaristiens gaver.
Vi er ledsaget, trøstet, støttet, ført og styrket hver en dag av vårt liv. Vi er dypt elsket.
P. Arne Marcos Blogg 