Gud bærer frem et stort løfte ifølge profeten Jesaja, Han skaper noe nytt. Verdens og livets Herre legger en ”vei i ødemarken og stier i ørkenen”. Er Gud blitt trettet av sitt folks synder, så blir Han ikke stående ved det, men imøtegår det aktivt og utsletter folkets misgjerninger for sin skyld.
Her møter vi et gudsbilde vi møter igjen i vår herre Jesus Kristus. I Jesus Kristus er Gud endelig kommet for å søke det fortapte, det fortvilte, det syndige og helbrede det gjennom sin tilgivelse. Kanskje blir Guds tanker mest synlige i Herrens ord om at der hersker mer glede i himmelen over en synder som omvender seg, enn over 99 rettferdige som ikke trenger omvendelse. Det å få tilgi en synder som omvender seg, er noe Gud gleder seg over.
Men for at tilgivelsen Herren lover skal være troverdig, må vi ha en sikkerhet om at den virkelig skjer. Dagens evangelium skal hjelpe oss til å forstå at Herrens ord virkelig virker det de inneholder.
Fire menn kommer til ham med en som er lam. Men fordi de ikke kommer frem gjennom folkemengden, velger de å fire den lamme ned gjennom et hull i taket. Herren anerkjenner deres tro og svarer med de overraskende ordene ”Min sønn, dine synder er deg tilgitt.” Hva må den lamme ha tenkt der og da? Det vet vi ikke. Men vi kan gjette oss til at han vel egentlig ønsket å blir helbredet fra sin lammelse.
Men det er noen til stede som vi vet hva tenkte, nemlig de lovkyndige. For dem er Herrens ord til den lamme gudsbespottelse. Dette merker Herren og kommer så med et interessant spørsmål: ”Hva er lettest: Å si til den lamme ’Dine synder er deg tilgitt,’ eller: ’Reis deg, ta din båre og gå?’” La oss tenke over dette.
Vi ville vel umiddelbart mene at det er lettest å si at syndene er tilgitt, fordi det kan man i grunnen ikke se eller måle. Å skulle si til en lam at han skal reise seg, ta sin båre og gå, ville være lett å avsløre dersom det ikke virkelig skjedde. Så vi ville vel svare at det det er lettest å si at syndene er tilgitt.
Men Herren vil få oss til å forstå at våre synder virkelig blir tilgitt når han tilgir. Derfor velger han å si til den lamme: ”Reis deg, ta din båre og gå hjem!” Og så skjer det! Den lamme reiser seg fra sin båre, tar den og går ut for alles øyne. Og folk ble helt ute av seg og priste Gud. Aldri har noen sett noe slikt, en lam ble helbredet bare gjennom ord.
Det avgjørende er å ikke bli stående ved helbredelsesunderet, men å forstå at Herrens ord virkelig bevirker det de sier. Det avgjørende er ikke helbredelsen fra sykdommen, men tilgivelsen av syndene. Den er mer viktig for personen som slik er blitt omfattende helbredet.
For oss er dette meget viktig å vite. Fordi Kirken har den samme fullmakten når presten sier absolusjonen til synderen i skriftemålet. Synderen blir virkelig tilgitt og kan gå ut i verden igjen, befridd for sin synd og skyld.
Det er dette Herren kom for, det er dette Herren døde for, det er dette oppstandelsen bekrefter og det er dette Gud skapte vår kirke for: gjennom sakramentene å kunne nå de enkelte troende og skjenke dem tilgivelse og fornyelse.
Herren har lovet å være med Kirken inntil verdens ende og det løftet holder han.
P. Arne Marcos Blogg 