Preken: Pinsedag

Pinsen er Den hellige Ånds fest, den store kjærlighetens kraft sprunget ut av Guds fruktbare kjærlighet som Sønnen lar strømme inn i Kirken etter at han er oppstanden og har satt seg ved Faderens høyre side. Ånden sendes for å skape nytt, for å hele, for å samle, styrke, og sende ut Kirken over hele jorden

I Apostlenes gjerninger hører vi hvordan apostlene ble sendt ut av det lukkede rom for å begynne forkynnelsen. Den hellige Ånd gjør det mulig for dem å tale i mange språk for at de skal kunne nå mange i Kirkens fødselsstund. Samtidig skimter vi her en referanse til Det gamle Testamentet hvor de mange språk oppstod som følge av menneskets dårskap da det ville bygge et tårn som skulle nå like til himmelen, Babels tårn. Ånden river ned språkgrensene og åpner jorden for evangeliets forkynnelse. Les mer «Preken: Pinsedag»

Søndagsbladet 010614

Kjære menighet,

på kommende torsdag har min orden for kallsmessen i St. Olav domkirke i Oslo. Det er blitt bestemt at de enkelte ordner og bispedømmet har en fast måned i året for å holde sin kallsmesse. Vår messe er i juni fordi til vanlig vil festene for Jesu og Marias helligste Hjerter være i løpet av juni.

Vår grunnlegger, Pierre Coudrin, som var født 1768 i nærheten av Poitiers i Frankrike, forberedte seg på å bli prest da revolusjonen brøt ut i 1789. Plutselig raste samfunnet rundt ham sammen. Coudrin visste at det ville være viktig i Kirken å orientere seg etter Den hellige Stol og ikke falle for fristelsen å løpe over til det nye regimet. Prestevigselen fant derfor sted den 4. mars 1792 i hemmelighet i Paris, utført av en Romatro biskop. Les mer «Søndagsbladet 010614»

Preken: 6. søndag i påsketiden

Kristus lover disiplene at han vil be Faderen om å sende en annen Talsmann. Han ber om det som vi kan forstå som resultatet av hans sendelse: at En blir for bestandig blant menneskene, En av den treenige Guds tre personer.

Han vil be Faderen om det, ikke kreve det. Og han ber ikke om det nå, men kommer til å be om det i fremtiden, altså når han er vendt tilbake til Faderen. At han ber og ikke krever er en konsekvens av at han vender tilbake til Faderen. Han vender tilbake i kjærlighetens fylde og denne fylden forplikter Faderen til å oppfylle alle Sønnens ønsker, Sønnen som gjorde alt av kjærlighet til Faderen. Les mer «Preken: 6. søndag i påsketiden»

Preken: 3. søndag i påsketiden

Kirkens første dag er en dramatisk dag. Det er skjedd noe helt nytt som aldri har skjedd før. Et menneske er stått opp fra de døde. Døden kunne ikke holde på Guds Sønn som er blitt menneske. Hans menneskelige natur er uten synd og derfor kan Faderen vekke ham opp. Men han er oppstanden til en ny virkelighet.

Det må være grunnen til at de to disiplene som er på vei til Emmaus ikke kjenner ham igjen selv om de kommer til å tilbringe noen timer med den oppstandene. Dette gir oss en klar pekepinn om at han er forandret gjennom oppstandelsens herlighet. Likevel fremstilles den oppstandene Herren av Lukas i de samme tjenestene som den jordiske Jesus: han underviser dem, spiser med dem, åpner deres øyne for sannheten. Les mer «Preken: 3. søndag i påsketiden»

Preken: påskenatt

Påskenatten er det nye livets natt. Det er natten til den åttende dagen, til skaperverkets høydepunkt og avslutning. Dagen etter den syvende dagen, sabbaten, Guds hviledag, på den første dagen i uken, er Herren stått opp fra de døde og har forlatt graven. En ny virkelighet er kommet inn i vår verden, Herren har seiret over døden. Dette ferier vi i nattens liturgi.

Vi begynte samlet rundt den nye ilden og fulgte det nye påskelyset inn i kirken som et tegn på inntoget i ”Det lovede land”. Påskelyset blir til et tegn på Kristus som går foran oss lik en ildstøtte. I lesningene hørte vi viktige deler av Guds historie med menneskene fra skapelsen av. Les mer «Preken: påskenatt»

Preken: 2. søndag i fastetiden

De tre mest sentrale apostler får se Jesu sanne skikkelse for en kort stund. Det er Guds lys som stråler gjennom hans ansikt og gjør klærene ”skinnende hvite”. Moses og Elija er tilstede som sannhetsvitner som understreker det Herren har sagt om Gud at Han er de levendes Gud. Det er noe av oppstandelsens sannhet som skinner gjennom her, uten at apostlene på dette tidspunktet har mulighet til å begripe det.

Peter forstår at det er noe overjordisk de er vitner til og uttrykker et ønske om å få bli i denne tilstanden. Han vil gjerne bygge hytter … han forstår ikke at det han er vitne til er en tilstand han ikke kan leve i her i dette livet.

Les mer «Preken: 2. søndag i fastetiden»

Preken: 8. søndag i kirkeåret

I sin Sønn Jesus Kristus åpenbarer Gud hjertet Han har for mennesket. Som mann og kvinne er vi skapt i Hans bilde, er vi skapt ut av Hans kjærlighet for at vi skal være kjærlighet i verden, være Hans bilde i verden. I oss skal skaperverket, både den menneskelige og den ikkemenneskelige delen av skaperverket, kunne gjenkjenne Guds bilde i vår måte å leve og være i verden på. Det er den tjenesten Gud ønsker av oss og venter av oss.

For å hjelpe oss til å tjene Gud på en best mulig måte, sendte Han sin enbårne Sønn til verden for at vi gjennom ham skal kunne lære og forstå hva det sanne mennesket er.

Les mer «Preken: 8. søndag i kirkeåret»

Preken: Herrens dåp

Profeten Jesaja sier noe viktig om den kommende Guds tjener: ”Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slukke en rykende veke”. Det er noe sart, noe fintfølende, som stikker dypt i dette bildet. Forsiktig vil han gå frem.

Dette er bilder som peker mot vår herre Jesus Kristus. Han bøyer seg ned til det knekkede rør og søker å rette det opp uten å bryte det, han beskytter den svake gloen i veken, slik at det ikke slukker. 

Les mer «Preken: Herrens dåp»

Preken: Herrens åpenbaring

Mørket hviler over Jerusalem, nyheten om at jødenes konge er født vekker ingen glede. Tvertimot den vekker en dyp uro hos de mektige. Det er fremmede som har kommet til Jerusalem blir tatt imot av kong Herodes i hans palass. Mørket i kongens hjerte skjuler seg bak ordene om at han vil dra å hylle barnet. I stedet iverksatte han noe senere et mord på alle guttebarn under to år i Betlehem i håp om å kunne kvitte seg med den angivelige kongen.

Stjernetyderne hadde fulgt stjernens lys for å finne frem til det sanne lyset i en stall i Betlehem. Lyset de søker, er ikke et jordisk lys, men lyset fra himmelen slik Jesaja beskriver det i den første lesningen: ”... over deg stråler Herren frem, hans herlighet åpenbares for deg”. Det er den herligheten vi feirer i dag, barnet i krybben er svaret på Jesajas opprinnelige visjon for Jerusalem. Herren tilhører det nye Jerusalem, det himmelske Jerusalem, byen badet i Guds lys.

Les mer «Preken: Herrens åpenbaring»

Preken: 1. juledag

I natt lyttet vi til juleevangeliet i følge Lukas, i dag har vi hørt det ifølge Johannes. Mens Lukas beskriver det hele for oss, gir Johannes oss en dyptpløyende teologisk betraktning av julehendelsen.

Johannes kan gjøre det, fordi han hvilte sitt hode til Herrens bryst og lyttet til hans hjerte. Dette åpnet en dyp innsikt i Johannes som på mange måter er uovertruffen.

Ord. Ordet er sentral i enhver kommunikasjon. Uten ord, ingen dialog. I samtalen, i møtet med den andre, finner vi mennesker til oss selv. Selvfølgelig finnes det også ordløse uttrykk, men likevel er det språk vi snakker om: f.eks. ansiktsuttrykk, kroppsholdning: alt blir en del av vår kommunikasjon, det er med på å gjøre oss til oss selv; til mennesker.

Les mer «Preken: 1. juledag»