Preken: 2. søndag i fastetiden

De tre mest sentrale apostler får se Jesu sanne skikkelse for en kort stund. Det er Guds lys som stråler gjennom hans ansikt og gjør klærene ”skinnende hvite”. Moses og Elija er tilstede som sannhetsvitner som understreker det Herren har sagt om Gud at Han er de levendes Gud. Det er noe av oppstandelsens sannhet som skinner gjennom her, uten at apostlene på dette tidspunktet har mulighet til å begripe det.

Peter forstår at det er noe overjordisk de er vitner til og uttrykker et ønske om å få bli i denne tilstanden. Han vil gjerne bygge hytter … han forstår ikke at det han er vitne til er en tilstand han ikke kan leve i her i dette livet.

Men før han kommer lenger blir de innhyllet av en lysende sky og får høre Faderens røst: ”Dette er min egen sønn, som jeg har kjær, han som har all min yndest. Lytt til ham!” Nå blir apostlene så overveldet at de bare kan kaste seg til jorden.

Men i samme øyeblikk er det hele over. Hva var skjedd? Jo, Herren hadde latt disse tre få et glimt av hvem han virkelig er og Faderen selv hadde bekreftet det: Han er Guds Sønn. Det er helt vesentlig at disse tre vet dette med tanke på hva som venter Herren i Jerusalem. At Herren vil bli tatt til fange, bli korsfestet og så død, vil være en svært tung og vanskelig situasjon for dem. Herren håper derfor at de ikke vil falle fra når han har latt dem se noe som ingen noen gang har sett.

Dramaet som utspiller seg, er at det nye fellesskapet som Kristus bygger opp er basert på troen på hans oppstandelse. Det er derfor helt avgjørende at han kan vise seg etter at han er oppstanden fra de døde.

De tre disiplene vil huske det de opplevde på det høye fjellet når de møter den oppstandene. De vil forstå at Jesus fra Nasaret virkelig er Kristus, Guds sønn og at han lever. Det nye fellesskapet, Kirken, vil gå ut fra Jerusalem og vokse i alle himmelretninger for å samle folkene. Det er forlengelsen av løftet Gud gav Abraham om at alle slekter på jorden én dag skal velsignes i ham. Abrahams lydighet til Guds vilje er en av de mest eksemplariske i frelseshistorien og peker mot Guds Sønns lydighet til Faderen.

I sitt brev til Timoteus skriver Paulus at vi er frelst ved Guds egen plan og nåde, i Jesus Kristus. Det er ikke vår fortjeneste men ren gave fra Gud. En gave som overgår våre forventninger og som springer ut av en kjærlighet som er større enn all den kjærlighet vi kan forestille oss. Fordi det en kjærlighet som tilgir og skjenker liv. Og ikke et hvilket som helst liv, men Guds evige liv.

Fastetiden er en god tid for å komme ihu den godhet og kjærlighet Gud har utvist oss i Jesus Kristus. Vi er kalt til å ta imot den store gave frelsen er og vi svarer den gjennom vår lydighet og kjærlighet til Gud. Fastetiden er en god tid for å åpne våre hjerter for Guds Sønn og lytte til ham som har Faderens yndest. Han taler til oss gjennom Kirken, gjennom Skriften, gjennom de mennesker vi møter på vår vei. Alt vi gjør i fastetiden, gjør vi for å åpne oss, for å bli mer mottagelig for den strøm av nåde som springer ut av Gud.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s