Søndagsbladet 010614

Kjære menighet,

på kommende torsdag har min orden for kallsmessen i St. Olav domkirke i Oslo. Det er blitt bestemt at de enkelte ordner og bispedømmet har en fast måned i året for å holde sin kallsmesse. Vår messe er i juni fordi til vanlig vil festene for Jesu og Marias helligste Hjerter være i løpet av juni.

Vår grunnlegger, Pierre Coudrin, som var født 1768 i nærheten av Poitiers i Frankrike, forberedte seg på å bli prest da revolusjonen brøt ut i 1789. Plutselig raste samfunnet rundt ham sammen. Coudrin visste at det ville være viktig i Kirken å orientere seg etter Den hellige Stol og ikke falle for fristelsen å løpe over til det nye regimet. Prestevigselen fant derfor sted den 4. mars 1792 i hemmelighet i Paris, utført av en Romatro biskop.

Etter ordinasjonen måtte han leve en tid i det skjulte. Han fikk en visjon hvor han ser skarer av hvitkledde menn og kvinner gå ut i verden for å misjonere. Ordenen fødtes i hans hjerte.

Men den utfyllende kvinne mangler. Hun ble funnet i 1794 i et fengsel. Henriette Aymer de la Chevalerie, en ung adelskvinne født i 1767, innesperret med sin mor. To sjeler møttes som vokser sammen til en åndelig enhet. Forståelsen er dypt gjensidig om hvordan møte samtidens forvirrede mørke. Svaret må ligge i Guds kjærlighets lys.

I sin søkning på svar, ser de at Guds kjærlighet er blitt åpenbart på en særskilt måte i Jesu og Marias helligste Hjerter. Den rene kvinnes hjerte som mottar Guds rene Sønn og som bevarer alt i sitt hjerte. De to hjertene som er forbundne i svangerskapet, på livets vei, som gjennombores av en lanse og et smertens sverd under korset, som så gjennomstrømmes av en usigelig glede etter oppstandelsens gjensyn. To menneskelige hjerter, Guds Sønns som går inn i Guds fullkomne enhet, morens hjerte ved Guds side i forbønn for Kirken.

Det ble en orden med flere grener, brødre, søstre og legfolk. Grunnlagt julenatt 1800, Sønnens fødselsdag som fødselsdag for “Kongregasjonen av Jesu og Marias Helligste Hjerter og den evige Tilbedelse av det allerhelligste Altersakrament”, ved at Pierre, som fra nå av tar ordensnavnet Marie-Joseph og Henriette avlegger de evige løftene i kapellet i La Grand Maison i Poitiers. I 1805 kjøper den unge kongregasjonen, som opplever en rask vekst, et hus i Rue de Picpus i Paris, noe som vil gi ordenen kallenavnet Picpusordenen.

Ordenen er i dag en liten orden i verdenssammenheng, men har den spesielle egenskapen av å være grunnlagt av et “hellig par” og som vil betrakte Guds kjærlighet til verden, som vil forkynne den og som vil leve den. I Jesu og Marias hjerter får denne kjærligheten en helt konkret og tydelig form og innhold.