I sin Sønn Jesus Kristus åpenbarer Gud hjertet Han har for mennesket. Som mann og kvinne er vi skapt i Hans bilde, er vi skapt ut av Hans kjærlighet for at vi skal være kjærlighet i verden, være Hans bilde i verden. I oss skal skaperverket, både den menneskelige og den ikkemenneskelige delen av skaperverket, kunne gjenkjenne Guds bilde i vår måte å leve og være i verden på. Det er den tjenesten Gud ønsker av oss og venter av oss.
For å hjelpe oss til å tjene Gud på en best mulig måte, sendte Han sin enbårne Sønn til verden for at vi gjennom ham skal kunne lære og forstå hva det sanne mennesket er.
Så vi gjør alltid klokt i å lytte til Sønnen gjennom det som er overlevert oss i Kirken av hans tale og ord. De innledende ord i dagens Evangelium avslører at Sønnen har en dyp kjennskap til menneskets hjerte og dets svakheter. Han sier derfor helt klart til sine disipler at man kan ikke tjene både Gud og pengene. Penger er nok en trussel for Gudsforholdet. Og tjene Gud er å gjøre Guds vilje som må henge sammen med det å tjene skaperverket til alles og alle skapningers beste.
Den videre talen bruker nettopp bilder fra skaperverket for å fortelle oss at vi skal leve i tillit til Faderen og ta en dag ad gangen. Det er nok en menneskelig svakhet at vi ikke tørr å slippe taket i det vi har og gjør for å sikre oss og overgi oss til Guds nåde og barmhjertighet. Det er lett å falle for fristelsen å heller stole på pengenes makt og kraft enn Guds makt og kraft.
Den første lesningen, som i dag er meget kort, vil understreke Guds forhold til oss. Han glemmer oss ikke. Det er nok heller slik at vi glemmer vår far i himmelen enn at Han skulle glemme oss. Nei, tvertimot, løftet er at Han aldri vil glemme. Skulle vi føle at Han har glemt oss, er det kanskje riktigere å spørre om vi har et korrekt og riktig forhold til Ham. Det er nok heller noe i oss som gjør at vi kan få en slik følelse og som bør få oss til å spørre om vi ikke har glemt Gud på en eller annen måte.
Ser vi disse tekstene i sammenheng, ser vi at de inviterer til en radikal forandring i innstillingen til livet og til Gud. Åpner vi oss for denne forandringen og tør la den virke i livet vårt, vil vi være med på å forandre jordens åsyn, og gjøre verden mer til det Gud vil den skal være. En verden hvor fred og rettferdighet rår, hvor grunnen er kjærlighet og hvor der ikke lenger er noen forskjell på fattig og rik. En verden hvor alle respekteres og hvor der er respekt også for den ikkemenneskelige delen av skaperverket. En verden hvor Gud tjenes og ikke pengene.
Det lyder utopisk, men i Gud er en slik verden mulig. Uten Gud er ingen slik verden mulig. Denne nye verden begynner i ethvert hjerte som knytter seg til Gud og åpner seg for Hans nåde og virke.
P. Arne Marcos Blogg 