Noe stort skjer i vår verdens historie. Talsmannen kommer, Sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen. Sønnen sender Ånden fra Faderen til disiplene for at de skal gå ut å vitne. Ånden setter disiplene i en bevegelse som gjør Kirken mulig. Den fører Kirken ut fra Jerusalem og inn i verden.
Med et brus kommer Ånden til apostlene som igjen var 12 etter at de med Åndens hjelp hadde valgt Mattias til å erstatte Judas. Lik tunger av ild senket Ånden seg over dem og fylte dem med en kraft de neppe hadde forventet.
Og de opplever å tale i tunger. Tungetale er etter beskrivelsen i Apostelens gjerninger ikke et ubegripelig babbel og lyder, men evnen til å snakke i et fremmed språk man ikke kan selv, men som lar en annen forstå budskapet. Det gjør det mulig for de mange ulike folkeslag representert i Jerusalem å forstå talene på sitt eget språk.
Folkene som listes opp i den første lesningen er folkene som bor i sirkler i ulik avstand til Jerusalem. Jerusalem er i denne stund verdens midtpunkt. Ikke bare er Jerusalem byen hvor Herren døde på korset, for ned til dødsriket og stod opp igjen fra de døde den tredje dag. Nei, Jerusalem er stedet for Kirkens fødsel og utsendelse i verden til verdens grenser.
Ånden gjør det mulig for de mange ulike folk å forstå forkynnelsen. Det er en kraft mot Babel som forvirret menneskene til de mange språk. Dette er virket til Sannhetens Ånd som virker i Kirken når Skriften og Kirkens lære oversettes til de mange språk. Ånden fører Kirken frem til hele Sannheten, Sannheten som er Kristus selv. Dette er Treenighetens verk som vil gjennomsyre verden med troen på Jesus Kristus og oppstandelsens herlighet.
Åndens særpreg er hans guddommelige handling dypt inne i vår menneskelige, frie ånd. Han åpner i oss dypet i Gud som bare han har utforsket: “Den Ånd vi har fått del i, … den kommer fra Gud, og lærer oss å kjenne de gaver Gud har gitt oss” forteller Paulus. Ånden fører oss inn i mysteriet at Gud er kjærlighet. “Kjærligheten er dette: Ikke at vi elsket Gud – men at han elsket oss og sendte sin sønn som sonoffer for våre synder” definerer Johannes i sitt første brev. Ånden alene lærer oss å snu opp ned på perspektivet og av ham kan vi virkelig lære hva kjærlighet er ifølge Gud.
Hvorfor vil Gud lede oss til det? Allerede på et svært tidlig tidspunkt i menneskehetens troshistorie fikk mennesket problemer med kjærligheten til Gud. Tapet av tilliten til Guds kjærlighet førte til syndefallet. Gud hadde gitt mennesket alt det trengte for å leve i fylde i ordets fulle forstand. Mennesket kunne spise av alle hagens trær.
Unntatt fra et tre. Hvorfor dette budet, er Guds hemmelighet. Slangen vekker tvilen i mennesket. Gud synes plutselig grusom som ikke lar det spise av det spesielle treet. Mennesket overser fullstendig den store fylden Gud hadde overøst det med. Det bryter budet og har siden hatt grunnleggende problemer med Gud, med sine medmennesker, med sin verden og med seg selv.
Gud er på ingen måte uberørt av dette. Hele frelseshistorien er en eneste lang historie om Guds frieri til mennesket og Hans appell til menneskets kjærlighet. Men ikke fordi Gud trenger vår kjærlighet. Han er i seg selv som Fader, Sønn og Hellig Ånd fullkommen kjærlighet. Nei, det er vi som trenger å elske Gud. Dessuten må det være slik at Gud som har skapt oss vet bedre enn oss hva vi trenger for å finne frem til den egentlige lykken og det egentlige livet.
Derfor forsøker Ånden uavlatelig å åpne veien for Guds kjærlighet inn i vårt hjerte. Vår Gud er ingen smålig og beregnende Gud, som er lunefull og som kanskje av og til lar seg bevege til å gi litt kjærlighet. Nei, han renner over av kjærlighet og venter bare på å få gi oss så meget som mulig av den. Men vi må åpne oss for den. Og denne åpningen i oss er Den Hellige Ånds virke i oss.
Han vil åpne oss for kjærligheten i de mangfoldige forhold vi lever i, i forholdet til Gud, til Guds skapelse, til våre medmennesker og til oss selv. Vi vet med oss selv at den kjærlighet vi har, kan være begrenset og at vi kan ha vanskeligheter med kjærligheten til Gud, til Hans skaperverk, til våre medmennesker og til oss selv. Bare Ånden kan utvide begrensningene i vår kjærlighet og kan hjelpe oss til å fordype den og å overvinne våre grenser.
Derfor kan vi i dag be: Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter, og tenn i dem din kjærlighets ild.
P. Arne Marcos Blogg 