Valg – Søndagsbladet 030917

Kjære menighet,

nå nærmer det seg snart et nytt Stortingsvalg. Som kristne er vi kalt til å være delaktige i de politiske prosesser ved å avgi vår stemme. Kirkens sosiallære gir oss mange momenter som er viktige i den politiske tenkningen.

Kirkens sosiallære er læren om mennesket, samfunnet, økonomi og politikk ut ifra et katolsk ståsted. Når man bygger opp et samfunn er det viktig å understreke at den sosiale rettferdigheten ikke kan bygges opp bare ved hjelp av lover. Det avgjørende er den sosiale holdningen. Men sosiallæren vil ikke gi oppskriften til hvordan ting skal gjøres, men vil formidle de sosiale grunnverdiene og moralske normene for det sosiale samlivet i sannhet, kjærlighet og rettferdighet.

Den katolske sosiallæren har som kilder for erkjennelse både den naturlige fornuften og den overnaturlige åpenbaringen i forbindelse med Kirkens læreembede. Den vinner sine erkjennelser på bakgrunn av tro og viten. Den bygger på den naturlige moralloven (samvittigheten) og på Kristi lov (evangeliet). Dens menneskebilde og samfunnsforståelse blir bygget opp og forklart etter systematiske metoder som en vitenskap. Den er utgangspunkt for prinsipper for den sosiale ordning og for en rettferdig løsning på sosiale problemer.

Det sosiale er kunnskapen om et «jeg», et «du», et «vi» og er derfor et moralsk spørsmål. I den andres ansikt møter vi et moralsk krav: «Du vil ikke drepe meg når du har sett i mine øyne» (Levinas). Gjennom åpenbaringen av det menneskelige ansiktet ser vi ideen om den uendelige. Vi finner et menneskebilde som fører til menneskeverd. Samfunnsbildet og velferden må alltid prøves mot den menneskelige bevissthet og samvittighet.

Å erfare samfunnet er et grunnleggende element i å oppleve kultur. Det begynner allerede i mors liv og varer helt til døden. Å spørre om hvorfor mennesket lever i samfunn er spørsmålet både etter meningen med mitt eget liv og meningen med livet til alle andre mennesker som lever med meg. Hvordan er alle disse livene forbundet i et samfunn?

Svaret kan gis ut ifra to forskjellige metoder. Den ene er den empiriske metoden. Denne blir brukt særlig i individualismen og kollektivismen. Den andre metoden er den etiske metoden. Denne metoden er bygget på at det finnes en dypere grunn i mennesket enn det rent materielle, nemlig et åndelig element som er en nøkkel mot den mekaniske og reduksjonistiske tenkningen. Samfunnet er bygget opp av mennesker som er åndelige personer. Her anerkjennes en likhet i vesen tross alle forskjeller. Det betyr at man ser på samspillet mellom menneskene i det sosiale livet som ikke bare er målt kvantitativt, men som betyr kvalitet, livskvalitet.

Det avgjørende er spørsmålet om hvem mennesket er og hva samfunnet er. Den katolske sosiallæren har et filosofisk grunnlag basert på etikk som læren om moralen i den enkeltes liv og sosialetikk som læren om samfunnets moralske ordning.

Kirken kan ikke bestemme hvilket politisk parti en katolikk skal stemme på. Men katolikken bør rådføre seg med sin samvittighet og sin kristne overbevisning ved valg av parti. Det kan bety at man velger det parti som kommer nærmest katolsk tenkning, selv om det neppe finnes et som dekker den helt og fullt. Lykke til med stemmingen!