Dagens evangelium mangler noen viktige ord fordi det står at bryllupet er den tredje dagen: ”Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea”. Det henviser til det foregående i teksten hvor Jesus hadde lovet disiplene at “dere skal få se himmelen åpen, og Guds engler stige opp og ned over Menneskesønnen”.

Herren åpner ikke himlene med en gang, men ønsker at disiplene skal lære å leve i forventningen om at de skal få se det som er lovet. Derfor lar han dem få tre dager før de skal begynne å få se Herrens herlighet. De vet ennå ikke hva de går til ved å følge Herren. Les mer «Preken: 2. søndag i kirkeåret» →

I natt hørte vi Lukas skjønne juleevangelium. I dag møter vi en helt annen måte å fortelle om jul på. Vi har hørt en vakker hymne som er innledningen til Johannesevangeliet. Hymnen er en lovsang over Ordet, over Guds store Ord.

Teologien har alltid forstått dette Ordet som hymnen beskriver, som en av personene i den treeninge Gud, nemlig Sønnen. Hymnen forteller at Ordet var i opphavet, i begynnelsen, dvs. før enhver tid, enhver skapelse. Dette er det vi i uttrykker i trosbekjennelsen når vi sier om Guds sønn: født, ikke skapt. Sønnen fødes før skapelsen. Alt det skapte er nemlig blitt skapt ved Ordet. Uten det er intet skapt. Det er dette Ordet, som er evig og guddommelig, som ble menneske. Da Gud besluttet å bli menneske og komme til jorden, ble Han det i Jesus fra Nasaret. Ordet ble kjød, ble menneske, ble inkarnert. Det er Gud vi har feiret i natt og som vi feirer i denne tiden. Vi ferier at Gud ble menneske, at Jesus fra Nasaret er Guds Sønn, er Kristus. Les mer «Preken: første juledag» →

Et stort mysterium er skjedd i Maria. I sitt skjød bærer hun barnet som Gud ved Den hellige Ånd har gjort henne gravid med. Guds Sønn er kommet inn i vår virkelighet ved å la seg bli menneske. Maria er boligen for hans komme som Den hellige Ånd hadde forberedt. Han gjør det i enhet med Faderen i Den hellige Ånd. Treenigheten er sammen i Sønnens menneskevordelse. Sønnen har ikke forlatt Treenighetens felles rom, men Treenigheten har krysset grensen mellom himmel og jord og bøyd seg inn i vår virkelighet.

Maria bærer Sønnen gjennom Judea til Elisabet. I sin mors livmor er Herren fysisk til stede i vår verden. Hans nærvær helliger hvert skritt moren tar. Da hun endelig når sitt mål, gjør hans nærvær ved Den hellige Ånds virke at barnet Elisabet venter hopper av glede over møtet med Herren. Samtidig fyller Ånden Elisabet på en måte som gjør det mulig for henne å erkjenne at Herren lever i Maria. Maria behøver ikke en gang å si at hun er gravid. Les mer «Preken: 4. søndag i advent, år C» →

Notatene til prekenen som ble holdt noe anderledes:

Når vi ferier den hellige kongen Olav, er det viktig å forstå at Olav ville være en katolsk konge. Vil vi forstå ham og hans samtid, må vi forstå katolsk tro og kirke. Uten en slik forståelse er ikke middelalderen tilgjengelig for oss nålevende mennesker. Vi ferier ikke den norske kongen Olav, men den katolske kongen Olav. Vektleggingen av det norske ved Olav er ikke viktig. Nei, det er det katolske vi må legge vekt på. Å være opptatt av det norske er en følge av den moderne nasjonalstatstanken som Olav ikke tilhørte.

Under sitt opphold i Rouen ble Olav kjent med sitt store forbilde for den kristne kongsgjerningen, Karl den Store, Carolus Magnus. Ikke uten grunn kalte Olav sin sønn Magnus etter Karl den Store. Kongen er kalt av Gud til å være folkets hyrde. Kongen står i Guds tjeneste og blir velsignet av Kirken til sin tjeneste. Kongen kan ikke være overhode for noen kirke, han er bare en tjener. Les mer «Preken: St. Olav» →

Evangeliet fortsetter fra forrige søndag. Apostlene som hadde forkynt at folket skulle omvende seg, som hadde opplevd at demonene lot seg drive ut, at de syke ble helbredet, kommer nå tilbake til Herren. Jesus Kristus viser seg som den gode hyrde som vet hvor viktig hvile og indre samling er for mennesket: “Kom med til et ensomt sted, hvor dere kan være alene og finne litt hvile” sier han.

Kristus mener det godt med Guds rikes medarbeidere. Selv en så viktig oppgave som forkynnelsen av Guds ord tåler en pust i bakken. For at dette arbeidet skal kunne utføres, er det viktig at de ikke blir helt oppslukt eller forbrukt av menneskene. Det står at apostlene ikke engang rakk å få seg mat fordi det var så mange som kom. Les mer «Preken: 16. Søndag i kirkeåret, år B» →

Kjære menighet,

i uken som gikk kom Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt vedtak i forbindelse med registreringssaken. Bispedømmet er blitt bedt om å betale tilbake 40,5 millioner kroner. Bispedømmet har med en gang erklært seg uenig i avgjørelsen og vil anke den. Det vil gå tid til det vil foreligge en endelig rettskraftig avgjørelse. Personlig håper jeg ikke at saken bringes inn for domstolene fra vår side. Da vil det ta år og dag med denne prosessen.

Det store flertallet av kommuner vi får støtte fra har uttalt at de vil kreve et tilsvarende beløp tilbakebetalt. Altså ytterligere 40 millioner. Da Fylkesmannen dessuten har anerkjent færre katolikker i år enn før, kan det være videre 25 – 30 millioner i tap. Med andre ord kan bispedømmet og menighetene i verste fall tape noe slikt som 105 – 110 millioner. Les mer «Søndagsbladet 050715» →

I dagens evangelium er to av Herrens undre flettet inn i hverandre. Det må ha en grunn. Fortellingen om berøringsunderet er lagt inn i fortellingen om oppvekkelsesunderet av Jairus datter. Dette gjør at Herren bruker lengre tid på veien til synagogeforstanderens hus og datteren dør før Jesus kommer så langt.

For å finne ut hvorfor fortellingene er flettet sammen, vil vi se på to av ordene som forekommer i fortellingene. Det første er Herrens ord om synagogeforstanderens datter som helt sikkert er død. Han sier: ”Barnet er ikke dødt, det sover” hvorpå alle ler av ham. Les mer «Preken: 13. søndag i kirkeåret, år B» →

Kjære menighet,

da jeg holdt mitt foredrag ved jubileet til Katolsk Forum i menigheten i fjor, sa jeg bl.a. «Min overbevisning er at det er bedre for en menighet at der er mange medlemmer som gjør noe, enn at der er få som gjør alt. Spesielt tilfredsstillende må det være å få gjøre en innsats på et eller annet område i menigheten med det man virkelig kan eller er utdannet til».

Da vi forberedte takkemessen for de frivillige i menigheten nå kommende onsdag, fikk vi se at det er mange som gjør en innsats i menigheten på mange ulike områder. Det er jeg som sogneprest meget takknemlig for og jeg håpet at det fortsatt finnes oppgaver som enkelte kunne tenke seg å bidra med til menighetens beste. Derfor er det rett og rimelig at vi markerer denne takknemligheten gjennom en messe og hyggelig samvær. Les mer «Søndagsbladet 140615» →

Noe stort skjer i vår verdens historie. Talsmannen kommer, Sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen. Sønnen sender Ånden fra Faderen til disiplene for at de skal gå ut å vitne. Ånden setter disiplene i en bevegelse som gjør Kirken mulig. Den fører Kirken ut fra Jerusalem og inn i verden.

Med et brus kommer Ånden til apostlene som igjen var 12 etter at de med Åndens hjelp hadde valgt Mattias til å erstatte Judas. Lik tunger av ild senket Ånden seg over dem og fylte dem med en kraft de neppe hadde forventet. Les mer «Preken: Pinsedag, år B» →