Kjære menighet,

Johannesevangeliet beskriver meget riktig hva de to disiplene fikk se da de gikk inn i graven.

Likklærne som hadde omsluttet Herrens legeme ligger igjen på jorden, mens svetteduken lå sammenfoldet på et sted for seg selv. Disse tekstiler har vi tatt vare på i vår kirke. I Torino ligger likkledet, mens svetteduken er i Oviedo i Spania. Mange er nok ikke klar over det siste. Svetteduken ble bundet om hodet på Herren allerede før han ble tatt ned fra korset og forble slik også mens han lå i sin mors fang.

Inngående forskning på begge stoffene viser at begge inneholder de samme blodflekker fra hodet og de er av samme blodtype. Videre har de sammenfallende pollen fra Jerusalem ved siden av andre pollen. Svetteduken har vært i Oviedo siden 800-tallet og dens spor kan lett føres tilbake til Jerusalem på 300-tallet. Dermed bekrefter den at likkledet er minst like gammelt. Forskningen viser at begge er vevd på en slik måte som var typisk på Jesu tid. Les mer «Påske – Søndagsbladet 010418» →

Kjære menighet,

plutselig kan man befinne seg i et uventet drama som man ikke kan forberede seg på. Torsdag i femtiden på ettermiddagen ble jeg gjort oppmerksom på at det er et eller annet med vann. Jeg forstod det ikke helt umiddelbart, men vaktmesteren viste meg hvordan vannet flommet ned langs husveggen vår mot stien med trappene bak huset. Det samme skjedde i veien opp til kirken. Så jeg ble med ham ut og fikk se hvordan vannet flommet ned stien og fylte vår parkeringsplass.

Vannet om fra høyere opp, tydeligvis et rørbrudd. Vi kjørte derfor opp til Utsiktsveien for å se hvor det kunne komme fra, men vi så ikke stedet. Mens vi var der kom to biler fra kommunen for å sette i gang arbeidet med å finne og stoppe lekkasjen. Da tenkte jeg at vi får kjøre ned igjen. Men hva med vår kjeller? Vannet strømmet jo veldig nær huset. Les mer «Vann – Søndagsbladet 110318» →

Kjære menighet,

i 1994 holdt jeg et foredrag i Katolsk Forum i Trondheim hvor jeg blant annet kom inn på bønnene på slutten av Fader Vår. Pave Frans har nylig aktualisert spørsmålet om riktig oversettelse av bønnen om fristelse. Her er mitt bidrag fra den gangen:

Fra et bibelvitenskapelig standpunkt er det viktig å gjøre oppmerksom på at bønnen: «led oss ikke inn i fristelse» ikke kan forstås som om Faderen setter opp farlige feller for å lede oss inn i situasjoner som kan føre til synd. Den hebraiske formen på bønnens språk måtte oversettes omtrent slik: «La oss ikke havne i fristelse og ikke gå under i fristelse! Hjelp oss i fristelsen!» Den hellige Paulus hjelper oss med den rette forståelsen når han skriver: «Gud er trofast; han vil ikke tillate at dere blir prøvet over evne, men sammen med prøvelsen sørge for en utvei, ved å gi dere kraft til å bære den» (1. Kor 10,13). Forfatteren av Jakobs brev sier tydelig at Gud ikke er den som frister: «Ingen som blir fristet i prøvelsene, må si at det er Gud som frister ham. For Gud kan ikke fristes av det onde, og frister heller ingen» (Jak 1,13). Les mer «Fristelse – Søndagsbladet 040318» →

Kjære menighet,

i skrivende stund befinner jeg meg på toget fra Trondheim til Oslo. Det er mange år siden sist jeg tok tog denne veien. Det tar selvfølgelig lengre tid enn å fly, men jeg må innrømme at jeg er noe lei reiser med fly. Mine reiser til møtene i provinsrådet i Tyskland er tilstrekkelig til ikke å ønske og fly enda oftere. Selv om selve flyreisen går fort, er det alt rundt reisen som kan være slitsomt og gjøre en lei. Spesielt dersom det er forsinkelser eller innstillinger som gjør reisen komplisert.

Så da jeg skulle til Trondheim etter møtet i konsultorkollegiet i Oslo, kunne jeg bare dra ned til Oslo S for å ta toget til Trondheim. Utstyrt med et par bøker, kan tiden fylles på en god måte. For tiden arbeider jeg med bind 3 i bokserien av John P. Meier «The marginal Jew. Rethinking the historical Jesus». Bindet har tittelen «Companions and Competitors». Det dreier seg først om disiplene og så de ulike grupper Jesus forholdt seg til. Bindet er på nær 700 sider og da nesten halvparten av innholdet er noter, tar det tid å komme seg gjennom. Men det er meget lærerikt og ha muligheten til å sitte og lese uforstyrret noen timer på toger, gjør at jeg kommer et godt stykke videre. Det er forøvrig to bind til i serien med samme tykkelse. Les mer «På toget – Søndagsbladet 250218» →

Kjære menighet,

vi har begynt fastetiden, en nådens tid for oss troende hvor vi kan fordype oss på nytt i vår tro. Kirkeåret er pedagogisk ved at vi får gå gjennom de samme etapper hvert år og får prøve på nytt å leve opp til livet som kristne.

Men hvordan kan vi faste eller hvordan ønsker Gud at vår faste kan være? Det helt avgjørende er vi ønsker å vende om til Gud av hele vårt hjerte og vårt sinn. Det er det sentrale i fastetiden. Det skal hjelpe oss til å fornye vårt forhold til Gud, men også til skaperverket som er Hans gave og til våre neste som til oss selv. Vi skal finne tilbake til det vesentlige og sentrale i troen. Vi er gjennom dåpen i Kirken Guds barn og Jesu Kristi brødre og søstre. Det er grunnlaget for et annet liv enn det, det verdslige livet tilbyr. Dette trenger vi å minnes om og få gjenoppdage år etter år. Les mer «Fastetid – Søndagsbladet 180218» →

Kjære menighet,

mens orkanen «Fredrikke» feiet over våre hustak på vårt kloster St. Christophorus i Werne ved elven Lippe i Tyskland, hadde vi møte i provinsrådet på torsdag, ordenens øverste ledelse i Tyskland. Utenfor vinduene bøyde mange busker og trær seg langt ned i de kraftige vindkastene. Den høyeste hastigheten på nær 200 km/t ble målt noe lengre øst og en god del høyere oppe enn der vi er. Men hos oss nådde vinden hastigheter opp til 135 km/t. Flere trær i Werne gikk over ende og stengte en del av veinettet.

Orkanen førte dessverre til minst åtte drepte bare i Tyskland. Muligens forstår ikke alle hvor kraftig en orkan kan være. I ekstrasendinger på fjernsynet fikk vi se hvordan varebiler og trailere var blåst av veien eller veltet midt i veien. Trær hadde knust flere biler. Folk ble revet over ende av vinden mens de forsøkte å gå ute. Det kloke var å holde seg inne. Les mer «Kapittel – Søndagsbladet 210118» →

Kjære menighet,

i uken som gikk, så jeg den direkte overføringen av oppskytningen av den nye store raketten Space X Falcon Heavy. Det vekket minner fra tiden på slutten av sekstitallet da vi så starten på de ulike Apollo misjonene som kulminerte med måneladningen den 20. juli 1969. Apollo 11,12,14-17 landet på månen, sistegang i 1972, noe som begynner å bli svært så lenge siden.

Tusenvis var tilstede for å se oppskytningen og jeg var imponert over det vi fikk se. Det mest utrolige var å se de to boosterne lande samtidig ved siden av hverandre da de vendte tilbake til basen. Det gikk ikke like bra med midtdelen som ikke traff flåten hvor den skulle lande. Likefullt var oppskytningen en suksess. Les mer «Space X – Søndagsbladet 110218» →

Kjære menighet,

jeg har tidligere nevnt at det ikke alltid er lett å finne et tema å skrive om i Søndagsbladet. Men så har kommet på at jeg av og til kan presentere stoff fra kilder jeg har. Så denne gangen har jeg oversatt noe fra en tekst av pave Benedikt XVI som han holdt under generalaudiensen den 22. mars 2006. Teksten er gitt ut i et samleverk som heter «Die Heilige Schrift. Meditationen zur Bibel», utgitt av Benno-Verlag i Tyskland i samarbeid med Vatikanradioen i 2008. Den valgte teksten med tema som passer til denne søndagens evangelium, har som tittel «Ved begynnelsen står en personlig relasjon» og er fra sidene 220-221 i boken:

«Alle evangeliene beretter samsvarende at Jesus kalte apostlene som det første han gjorde etter at han ble døpt av Johannes i Jordans vann. Les mer «Apostlene – Søndagsbladet 140118» →

Kjære menighet,

julebudskapet om Frelserens fødsel er til å begynne med begrenset til få mennesker. Hyrdene på markene ved Betlehem hadde vært de første som kom til Messias, den nye kongen.

Men julebudskapet gjelder ikke bare for Israel men skal være for hele verden. Det er det vi feirer med dagens fest: Guds åpenbaring i verden er beregnet for alle, spesielt også til hedningefolkene som ikke hadde fått noe forvarsel slik som jødene hadde fått det. Noen «stjernetydere fra landene i øst», er de første fra andre folk som kommer for å hylle Herren. Vi kan anta at de har et følge av mennesker med seg. Les mer «Epifani – Søndagsbladet 070118» →