Kjære menighet,

i mai er det 50 år siden 1968 «opprøret» og 200 år siden Karl Marx ble født. Begge deler vil sikkert bli markert og skrevet om i tiden som kommer. Hverken 68erne eller Marx har evnet å forbedre verden, selv om ønsket nok har vært der. 68erne har nok ført til en god del negative utviklinger ser vi på samfunnet med katolske øyne. Marx hadde rett i en del av sine analyser, men ikke i alle. Slik er det ofte når man forsøker å tenke gjennom ting. Verden er mer kompleks enn det er mulig å fatte.

Tenkerne ved den såkalte Frankfurter skolen i Tyskland oppdaget at kapitalismens sammenbrudd neppe vil bli slik Marx tenkte og de søkte med en kritisk teori å reise spørsmål ved kapitalismens konsekvenser uten nødvendigvis å ha et bedre alternativ å tilby. Studentopprøret traff dem hardt da opprøret var helt motsatt av en utvikling de ønsket og et dramatisk punkt ble da Theodor Adorno måtte tilkalle politiet for å få ryddet auditoriet for studenter som ville ha revolusjon umiddelbart. Adorno var skuffet over at studentene tydeligvis overhode ikke hadde forstått undervsiningen. Les mer «1968 – Søndagsbladet 290418» →

Kjære menighet,

i dag, den fjerde søndagen i påsketiden, feirer vi den gode hyrdes søndag. Det er en søndag hvor vi ber den gode hyrde om preste- og ordenskall til Kirken. Derfor er det gledelig at vi i går kunne feire en prestevigsel i St. Olav domkirke i Oslo.

Det er Paul Opata som ble presteviet av biskop Bernt Eidsvig. 

Paul Opata ble født 31. mai 1980 i Kenya. Han vokste opp i et område rundt Lake Victoria i Vest-Kenya. Han har Bachelorgrad i Filosofi og Religiøse studier fra St. Augustine Seminary, tilknyttet Det pavelige universitet Urbaniana i Roma 2001–2004. Deretter studerte han til Mastergraden i Kenya i emnet International Relations and Diplomacy ved Universitetet i Nairobi 2009–2011. Les mer «Kall – Søndagsbladet 220418» →

Kjære menighet,

denne gangen er Søndagsbladets tittelside forandret. Det gjenspeiler det faktum at fra og med i dag, den 15. april er Kristi Freds kirke på Eikeli blitt til St. Elisabeth som sentrum i en ny menighet med samme navn. Biskop Bernt Eidsvig valgte dette navnet for å ære St. Elisabethsøstrenes lange innsats i Norge. Andre søsterordner har kirker konsekrert til deres vernehelgen.

Om søstrene sakset fra deres egen nettside: «St. Elisabethsøstrene er en katolsk kongregasjon som ble grunnlagt i Schlesien i 1842.

De første søstrene kom til Norge i 1880, og det har siden blitt opprettet flere kommuniteter i landet. Les mer «St. Elisabeth – Søndagsbladet 150418» →

Kjære menighet,

i dag avlsuttes påskeoktaven. Hele uken har vært en eneste stor påskefest, derfor er gledesropet ovenfor på sin plass også denne søndagen. Påsken begynner ikke før Første påskedag. I Norge har man merkelig nok vendt seg til å se på Den stille uken som påsken. Men det er uken som leder frem til påsken. Derfor har vi hatt Gloria i alle messene i uken som gikk. I en del katolske land er det påskeoktaven som er uken hvor man har påskeferie.

Selv har jeg deltatt ved den tyske ordensprovinsen SSCCs kapittel. Et kapittel holdes hvert tredje år i provinsen og er ordenens øverste organ. Her blir viktig ting bestemt for de neste tre årene som kommer. Denne gangen skulle det dessuten velges en ny pater provinsial og et nytt råd. Den nye provinsialen heter Martin Königstein, mens rådsmedlemmene, som er redusert fra fire til tre, ble P. Heinz-Josef Catrein (provinsial til nå), P. Manfred Kollig (generalvikar i erkebispedømmet Berlin) og jeg. Så jeg må delta på møter i tre nye år fremover. Les mer «Provinskapittel – Søndagsbladet 080418» →

Kjære menighet,

Johannesevangeliet beskriver meget riktig hva de to disiplene fikk se da de gikk inn i graven.

Likklærne som hadde omsluttet Herrens legeme ligger igjen på jorden, mens svetteduken lå sammenfoldet på et sted for seg selv. Disse tekstiler har vi tatt vare på i vår kirke. I Torino ligger likkledet, mens svetteduken er i Oviedo i Spania. Mange er nok ikke klar over det siste. Svetteduken ble bundet om hodet på Herren allerede før han ble tatt ned fra korset og forble slik også mens han lå i sin mors fang.

Inngående forskning på begge stoffene viser at begge inneholder de samme blodflekker fra hodet og de er av samme blodtype. Videre har de sammenfallende pollen fra Jerusalem ved siden av andre pollen. Svetteduken har vært i Oviedo siden 800-tallet og dens spor kan lett føres tilbake til Jerusalem på 300-tallet. Dermed bekrefter den at likkledet er minst like gammelt. Forskningen viser at begge er vevd på en slik måte som var typisk på Jesu tid. Les mer «Påske – Søndagsbladet 010418» →

Kjære menighet,

plutselig kan man befinne seg i et uventet drama som man ikke kan forberede seg på. Torsdag i femtiden på ettermiddagen ble jeg gjort oppmerksom på at det er et eller annet med vann. Jeg forstod det ikke helt umiddelbart, men vaktmesteren viste meg hvordan vannet flommet ned langs husveggen vår mot stien med trappene bak huset. Det samme skjedde i veien opp til kirken. Så jeg ble med ham ut og fikk se hvordan vannet flommet ned stien og fylte vår parkeringsplass.

Vannet om fra høyere opp, tydeligvis et rørbrudd. Vi kjørte derfor opp til Utsiktsveien for å se hvor det kunne komme fra, men vi så ikke stedet. Mens vi var der kom to biler fra kommunen for å sette i gang arbeidet med å finne og stoppe lekkasjen. Da tenkte jeg at vi får kjøre ned igjen. Men hva med vår kjeller? Vannet strømmet jo veldig nær huset. Les mer «Vann – Søndagsbladet 110318» →

Kjære menighet,

i 1994 holdt jeg et foredrag i Katolsk Forum i Trondheim hvor jeg blant annet kom inn på bønnene på slutten av Fader Vår. Pave Frans har nylig aktualisert spørsmålet om riktig oversettelse av bønnen om fristelse. Her er mitt bidrag fra den gangen:

Fra et bibelvitenskapelig standpunkt er det viktig å gjøre oppmerksom på at bønnen: «led oss ikke inn i fristelse» ikke kan forstås som om Faderen setter opp farlige feller for å lede oss inn i situasjoner som kan føre til synd. Den hebraiske formen på bønnens språk måtte oversettes omtrent slik: «La oss ikke havne i fristelse og ikke gå under i fristelse! Hjelp oss i fristelsen!» Den hellige Paulus hjelper oss med den rette forståelsen når han skriver: «Gud er trofast; han vil ikke tillate at dere blir prøvet over evne, men sammen med prøvelsen sørge for en utvei, ved å gi dere kraft til å bære den» (1. Kor 10,13). Forfatteren av Jakobs brev sier tydelig at Gud ikke er den som frister: «Ingen som blir fristet i prøvelsene, må si at det er Gud som frister ham. For Gud kan ikke fristes av det onde, og frister heller ingen» (Jak 1,13). Les mer «Fristelse – Søndagsbladet 040318» →

Kjære menighet,

i skrivende stund befinner jeg meg på toget fra Trondheim til Oslo. Det er mange år siden sist jeg tok tog denne veien. Det tar selvfølgelig lengre tid enn å fly, men jeg må innrømme at jeg er noe lei reiser med fly. Mine reiser til møtene i provinsrådet i Tyskland er tilstrekkelig til ikke å ønske og fly enda oftere. Selv om selve flyreisen går fort, er det alt rundt reisen som kan være slitsomt og gjøre en lei. Spesielt dersom det er forsinkelser eller innstillinger som gjør reisen komplisert.

Så da jeg skulle til Trondheim etter møtet i konsultorkollegiet i Oslo, kunne jeg bare dra ned til Oslo S for å ta toget til Trondheim. Utstyrt med et par bøker, kan tiden fylles på en god måte. For tiden arbeider jeg med bind 3 i bokserien av John P. Meier «The marginal Jew. Rethinking the historical Jesus». Bindet har tittelen «Companions and Competitors». Det dreier seg først om disiplene og så de ulike grupper Jesus forholdt seg til. Bindet er på nær 700 sider og da nesten halvparten av innholdet er noter, tar det tid å komme seg gjennom. Men det er meget lærerikt og ha muligheten til å sitte og lese uforstyrret noen timer på toger, gjør at jeg kommer et godt stykke videre. Det er forøvrig to bind til i serien med samme tykkelse. Les mer «På toget – Søndagsbladet 250218» →

Kjære menighet,

vi har begynt fastetiden, en nådens tid for oss troende hvor vi kan fordype oss på nytt i vår tro. Kirkeåret er pedagogisk ved at vi får gå gjennom de samme etapper hvert år og får prøve på nytt å leve opp til livet som kristne.

Men hvordan kan vi faste eller hvordan ønsker Gud at vår faste kan være? Det helt avgjørende er vi ønsker å vende om til Gud av hele vårt hjerte og vårt sinn. Det er det sentrale i fastetiden. Det skal hjelpe oss til å fornye vårt forhold til Gud, men også til skaperverket som er Hans gave og til våre neste som til oss selv. Vi skal finne tilbake til det vesentlige og sentrale i troen. Vi er gjennom dåpen i Kirken Guds barn og Jesu Kristi brødre og søstre. Det er grunnlaget for et annet liv enn det, det verdslige livet tilbyr. Dette trenger vi å minnes om og få gjenoppdage år etter år. Les mer «Fastetid – Søndagsbladet 180218» →