Overgrep – Søndagsbladet 220718

Kjære menighet,

for tiden skrives det i katolske media om overgrepssaker. En bakgrunn er at pave Frans har forbudt kardinal McCarrick, erkebiskop emeritus av Washington, å virke offentlig etter at anklager har begynt å bli kjent om overgrep som begynte for svært lenge siden og som har vart over mange år. En god artikkel er lagt ut på Kirkens nettside i Norge: http://www.katolsk.no/nyheter/2018/07/overgrepsanklager-stanset-ikke-kardinal.

Men det er allerede kommet nye anklager. I går, fredag, ble det meldt om en mann som er gått til politiet fordi overgrepene mot ham begynte da han var 11 år gammel og varte i mange år. Noe av det som virkelig er fortvilet i denne saken, er at det er blitt sendt advarsler i over 30 år til Kirkens ledelse, uten at noe har blitt gjort tidligere for å stoppe mannen.

På fredag ble det også skrevet om erkebiskopen i Adelaide i Australia som nekter å trekke seg selv om Paven har bedt ham om det. Han skal ikke ha tatt anklager om overgrep mot en prest alvorlig og gjort det som er nødvendig.

Noe lignende er tilfellet i Chile. I stedet for å fjerne overgripere og å melde dem til politiet, har biskopene ofte holdt sakene skjult. Til nå har flere av biskopene måttet gå av på grunn av dette. Inés San Martín skrev en lengre sak om dette i Crux Now og mener at Paven foreløbig bare har fått se toppen av isfjellet. I Chile har det tildels foregått helt grotekse ting i enkelte bispedømmer og det er sjokkerende lesning.

I dag vet vi ikke hvor meget det ennå er å oppdage i andre land. Men jeg frykter at der er meget vi ikke vet.

Av og til opplever jeg i samtaler at folk mener at nå er det på tide at Kirken opphever sølibatet. Men overgrepene har ingenting med sølibatet å gjøre. Nesten alle overgrep er begått av homofile geistlige. Og selv om en overgriper ikke er homofil, ville et ekteskap ikke gjøre vedkommende til mindre overgriper. Veldig mange overgripere i andre sammenhenger er gifte personer. Sølibatet er en diskusjon som er en annen.

I McCarrick saken er det kommet frem ting som nok har skjedd mange steder. Nemlig at overgriperen finner ofre i seminaret. Personen gjøres lydig gjennom løfter om kirkelig karriere. Bare man er taus, vil man komme langt … man kan spørre seg hvor mange biskoper, erkebiskoper og kardinaler vi har i Kirken, som er «kommet langt» på feil grunnlag. Da er det godt at pave Frans er så tydelig på at ambisjoner og karriere ikke er en del av det prestelige oppdraget i Kirken. Faktisk bør personer som har slike motiver holdes unna prestegjerningen.

Nå er Kirkens ledelse blitt mer oppmerksom på at vi ikke bare må reagere på overgrep mot mindreårige, men også overgrep mot voksne. En prest kan ikke ha seksuell omgang med noen og kan man ikke leve avholden, bør man forlate presteskapet så fort som mulig.

En videre dimensjon som kommer frem, er enkeltes bruk av Kirkens midler. Fredag ble det også gjort kjent at en hjelpebiskop fra Honduras, som hadde fått en post i Vatikanet, har gått av, anklaget både for misbruk av seminarister, men også for misbruk av Kirkens penger i Honduras.

Vil det være mulig å få ryddet opp i all dette elendigheten i Kirken? Jeg vet ikke, men jeg håper det. Vi vet at vi alle er syndige mennesker i Kirken, men ikke all synd kan tilgis uten at det også må få konsekvenser for personen.