Gerleve – Søndagsbladet 150718

Kjære menighet,

forrige helg var jeg sammen med vårt provinsråd i benediktinerabbediet Gerleve ved Billerbeck. Det ligger rundt et kvarters kjøretur fra Münster i Westfalen i Tyskland. Vi valgte å trekke oss tilbake til klosteret for å få nødvendig ro for å gå gjennom det som ligger foran oss for de tre årene vi er valgt i ledelsen. Vi dro fredag ettermiddag fra vårt kloster i Werne og ble til mandag formiddag i Gerleve.

Klosteret stammer fra begynnelsen av det 20. århundret og ble grunnlagt fra abbediet i Maria Laach. Begge tilhører Beuron kongregasjonen. Klosterets anlegg er basert på klassiske klostertegninger. Men kirkebygget ble dessverre ikke helt gjennomført som planlagt, grunnet manglende økonomiske midler den gangen. I årenes løp er et ominnredet et par ganger og står nå frem på en enkel og verdig måte. Det er et kirkerom som vil konsentrere seg på det sentrale i troen med Herren i sentrum. Det er et fint sted å be.

I årenes løp er det også blitt bygget et større gjesteanlegg med forskjellige bygninger. Det er også en del som er spesielt beregnet for ungdomsgrupper. Som et tilbygg til det ene gjestehuset er det bygget et kapell som er meget spesielt i utformingen, men som etter min mening er et meget vellykket liturgisk rom. Lørdag morgen fikk jeg feire messen der.

Gerleve har en skandinavisk munk, broder Jakobus, fra Danmark. Han ble jeg kjent med allerede i studietiden. De nordiske preste- og ordenskandidater er samlet i en forening som heter PSP – Pro Scandiae Populis. Jeg ledet denne i årene 1984 til 1989, den gangen med nesten 100 medlemmer. Broder Jakobus var med når vi hadde våre møter i nærheten av Gerleve, som f.eks. i Münster eller Osnabrück. Han er bibliotekar i klosteret. Forrige gang jeg var der, var jeg med på en omvisning i biblioteket med dets 230.000 bøker. I tillegg virker broder Jakobus i klosterets bokhandel som har et stort utvalg av teologiske og åndelige bøker. Det er en av de bedre bokhandlene på dette området i hele Tyskland.

I uken som gikk, på onsdag, feiret Kirken festen for den hellige Benedikt som er en av Europas vernehelgener. Men han er også en av vernehelgenene for min orden. Derfor var det en viktig dag for oss her. Benedikts regel, som er antatt skrevet rundt 540 (Benedikt døde den 21. mars 547), ble en meget sentral tekst for utviklingen av klosterlivet i hele den vestre delen av riket. Etterhvert ble den benediktinske bevegelsen sentral i siviliseringen av store deler av Europa, spesielt også i de barabariske områder. Uten Benedikt ville Europa neppe ha utviklet seg som kontinent slik det har.

Vårt møte i Gerleve varte hele fredag ettermiddag, hele lørdagen og hele søndagen, selvfølgelig avbrutt av de nødvendige gudstjenester og pauser. Vi fikk snakket om mangt og meget som er viktig for vår provins fremover. Dagen jeg reiste, torsdag, døde en av våre patres helt uventet, bare 72 år gammel. Det betyr at vi nå bare er 37 igjen i den tyske ordensprovinsen og vi har en gjennomsnittsalder på 78 år. Da jeg trådte inn i 1983, var vi 146, uten å telle med oss noviser den gangen. Vi snakket oss gjennom samtlige medbrødre og deres aktuelle situasjon. Vi fikk tenkt ut hvordan våre kommuniteter kan settes sammen med hvilke medbrødre fremover.

Mandag deltok jeg så for første gang i et møte i kommisjonen for kall, misjon og dannelse. Den nye provinsialen ønsket meg med i denne kommisjonen. Men første gang er det viktig å lytte meget for å forstå hva arbeidet går ut på.

Vi går nok inn i vår provins’ siste etappe og det er spennende hva det fører til på sikt.