Overgrep – Søndagsbladet 090918

Kjære menighet,

jeg kom hjem fra ferie på torsdag og sliter ennå litt med jetlag. Det tar noen dager før søvnen passer med tiden her. Men ferien var god, jeg tok det svært så med ro. Likevel tok det nesten to uker før jeg merket at jeg virkelig hadde begynt å slappe av.

Ferien ble dessverre delvis preget av de mange nyheter rundt overgrepsskandalene i Kirken og Kirkens behandling av sakene. I sentrum stod saken rundt kardinal McCarrick, som jeg hadde allerede lest en del om før jeg reiste. Men et nytt kritisk øyeblikk kom da erkebiskop Viganós vitnesbyrd ble offentliggjort. Jeg har også lest hans videre tekster. Mitt inntrykk av disse tekstene er at de er troverdige. Anklagene erkebiskopen kommer med må etterforskes på en inngående måte og alle dokumenter han viser til må legges frem.

Den store skandalen er ikke bare overgrepene, men hvordan overgrepene og overgriperne er blitt holdt skjult av de ansvarlige i Kirken og tausheten som er blitt brukt om dette. Derfor er det skuffende at pave Frans velger å ikke si noe til Viganós beskyldninger. Det kan bli sett på som en forlengelse av tausheten som har hersket så lenge. Det er som om ofrene skal være ofre en gang til. Om det er klokt å overlate det til journalister og medier å finne frem til sannheten, er et viktig spørsmål i saken.

Saken som sådan, gjelder ikke forholdet mellom liberale eller konservative strømninger i Kirken, men om hvordan man forholder seg til kriminelle handlinger utført av lavere eller høyere geistlige i Kirken. Kardinal McCarrick fikk holdt biskoper og høyere hierarker utenfor etterforskningene i 2002, selv om han selv er en overgriper. I går kom det ut at Vatikanet har visst om kardinalens overgrep allerede i 2000. Hvorfor ble det ikke allerede da handlet overfor ham? Det er spørsmål som mediene må finne svar på og som Vatikanet burde fortelle om. Det er tydelig at det er systemsvikt i Kirkens ledelse på et eller flere steder i behandlingen av slike saker.

Når det gjelder overgrep, må man ikke snakke om synd, men man må snakke om kriminalitet. Det er nemlig det, det er. Overgrep mot barn og unge, eller også voksne, er ikke et brudd på det 6. bud, men på det 5. og det 7. «Du skal ikke slå ihjel» og «Du skal ikke stjele». Er det snakk om en geistlig, må vedkommende fjernes fra den geistlige stand. Uten unntak.

Et dypere teologisk aspekt er at overgrep gjort av geistlige er blasfemisk. Det er et klart misbruk av den autoritet den geistlige mottar i ordinasjonen. Den geistlige representerer Kristus på en spesiell måte, allerfremst i administrasjonen av sakramentene, men også i sin menneskelige livsførsel. Den geistlige skal stå overfor den troende som en faderlig skikkelse i forlengelse av Guds kjærlige omsorg for mennesket. Overgrepet blir basfemisk fordi det forvrenger det guddommelige oppdraget den geistlige personen har mottatt og vedkommende fremstår i stedet som demonisk.

Jeg håper at det som er kommet frem til nå og alt det som kommer til å komme frem i den nærmere fremtid vil etterhvert føre til en renselse og opprydning i Kirken. I flere av statene i USA vil det nå åpnes etterforskning av bispedømmene, ledet av statsadvokatene. Lignende er også i gang i Chile. Det er å håpe at dette vil kunne være til god hjelp for Kirken uansett hva som måtte bli avslørt.